De skyldfrie

av Gaute Heivoll

Tiden, 2016

Systrene Sigrid og Edit veks opp saman med mora Johanna i eit strengt religiøst, norsk bygdemiljø, der kvardagen i mellomkrigstida er spunne rundt bedehuset, landhandlaren og skulen. Sigrid søkjer seg bort på husmorskule, og den 15 år gamle Edit kjenner seg svikta av storesystera ho har så nære band til. 

På same tid kjem den 23 år gamle Embret som ny skulestyrar til bygda. Han flyttar inn på loftet i skulehuset, der han finn etterlatne papir frå den førre skulemeisteren. Dette leier han ut i ei uimotståeleg freisting, og han viklar seg etter kvart inn i eit flokete nett av lygner, skuld og skam. 

Sigrid kjem etter kvart heim og giftar seg med Embret, og snart kjem også onkelen til jentene, akademikaren Sem, til bygda. Då slår katastrofen ned i den vesle familien, som blir sett overfor eit skjebnesvangert val.

De skyldfrie er eit kjenslesterkt trekantdrama bygd på tradisjonell realisme, og i motsetning til tidlegare romanar skriv Heivoll denne gongen rein fiksjon. Han skriv fram tydelege karakterar i eit vakkert språk, der lesaren verkeleg får vondt av og føler med personane i deira botnlause sjølvbedrag.

Merete Byrøygard

Lom folkebibliotek

Jacarandatreets barn

av Sahar Delijani

Shibsted forlag, 2015

Jeg kviet meg lenge fordi jeg leste og hørte mye om at dettte var en tøff roman. Og vi blir fra første stund kastet ut i dramatikken i en bil sammen med unge Azar som kneblet og bundet fraktes til fødeavdelingen i et fengsel i Teheran. Her blir Neda født og brutalt tatt bort fra sin mor kort tid etterpå. I en annen del av byen blir tre år gamle Omid vitne til at foreldrene arresteres hjemme ved kjøkkenbordet. Det tredje barnet vi blir kjent med er Sheida som vokser opp med minnene om en død far og en mor full av vonde hemmeligheter. De er alle barn av det iranske regimet og barn av foreldre som ønsket seg en revolusjon.

Disse tre møter hverandre senere, og vi får innblikk i hvordan deres oppvekst er i Iran under revolusjonen. Dette skjer på en tid da krigen mellom Irak og Iran var på sitt verste, på midten av 1980-årene. Vi følger familiene deres gjennom tre generasjoner fram til 2011.

Romanen er en fortelling om sterke familiebånd og sterke kvinner, som gjør alt de kan for å gi barna et godt liv til tross for krig og elendighet. Men de klarer selvfølgelig ikke å være like sterke hele tiden. Sheida opplever at hennes mor, Maryam, blir så tynget av sorgen at hun ikke klarer å begynne på nytt.

Iransk-amerikanske Sahar Delijani vet hva hun skriver om. I likhet med lille Neda ble Delijani selv født bak murene i et kvinnefengsel i Teheran. Hun har følt det iranske regimet – og dermed også revolusjonen – på huden, og forsøker å fortelle om Irans turbulente historie i de siste tretti årene.

Boka er oversatt av Heidi Grinde. Utgitt på Schibsted forlag i 2015. 285 sider.

Eldbjørg Nyborg
Dovre folkebibliotek

Hennes løgnaktige ytre

av Selma Lønning Aarø

Cappelen Damm, 2016

Dette er en kunstnerroman der handlingen etter sigende er lagt så tett opp til virkeligheten som mulig. Anna Munch, med pikenavn Dahl, ble født i Christiania i 1856 og hun gjorde seg bemerket i sin samtid som forfatter, bohem og kvinnesaksforkjemper.
Romanen er interessant i et historisk perspektiv, men også fordi den forteller en veldig god historie, nemlig om hennes besettende fascinasjon for Knut Hamsun.

Etter å ha opplevd et av hans foredrag kjenner hun en sterk samhørighet med forfatteren og romanen skildrer hvordan hun gradvis blir mer og mer manisk i sine forsøk på å alltid være i nærheten av ham.
Det er Anna Munchs datter, Signe Munch, som er romanens forteller og historien veksler mellom Annas historie, Signes historie og diverse brev.

Anna gjør det ikke enkelt for seg selv, hennes trang til å skrive er alt for sterk til at hun kan innfinne seg med datidens strenge normer for hva det passer seg en kvinne å gjøre. Etter hvert forlater hun mann og datter og vier seg til kunsten, ofte i Hamsuns fotspor.

I april 1897 kunne man lese i Verdens Gang at Knut Hamsun anmeldte forfatteren Anna Munch til politiet og forlangte hennes mentale tilstand undersøkt. Bakgrunnen var at det den våren hadde blitt spredd en rekke anonyme brev som svertet ham. Hamsun var overbevist om at brevene kom fra henne.

Selma Lønning Aarø har her skrevet en medrivende og interessant fortelling. Hva som er fiksjon og hva som er virkelighet i skildringen av forholdet mellom disse kunstnersjelene blir litt opp til leseren å avgjøre.

Tove Jøndal
Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Dombås, Biblioteket

Happy Sally

av Sara Stridsberg

Aschehoug, 2014

Svenske Sally Bauer svømte over Den engelske kanal i 1939. Å motstå tidevatnet, andre si  mistru, utmattinga og saltet var ikkje umogleg likevel. Vi er i 1983. Ellen er besett av Sally og vil symje i pionérkvinna si bane. Ho inngår eit veddemål med mannen Viktor: Om ho klarer å krysse kanalen, skal ho få vie seg til symjinga. Om ikkje, må ho og ungane vere med Viktor på segltur over Atlanterhavet.

Det vekslast mellom ulike forteljarstemmer og tider, og Ellen si dotter har ei av dei viktigaste stemmene. I 2001 reiser ho tilbake til Dover og minnast sommaren da mora skulle krysse kanalen. Gjennom minne, dagboknotat og postkort møter vi ei mor som berre er lukkeleg når ho er i vatn. "Du er på vei ned til sjøen. Svømmebrillene rundt halsen, flygende hår, lykkelig. Jeg henger meg fast i armene dine, gråter når du går fra meg."

Her er blikket tydeleg fiksert på ei ledestjerne, og kva blir konsekvensane når ein ikkje lev opp til eigne mål? For kva gjer ein med ein kanalsymjar som ikkje heilt klarer å symje over ein kanal? Og kva gjer ein med ein mann som ganske tidleg skjøner at ho ikkje kjem til å klare det? Også er det dottera, som midt under kanalnatta ynskjer at mora ikkje skal kome seg over. Ein roman om kvinner med stormannsgale prosjekt, og om dei som må vente.

Dette er Sara Stridsbergs debutroman.

Omsetjar: Monica Aasprong.

Signe Thoresen Rolstad
Dovre folkebibliotek