Kvinnen på Wildfell Hall

av Anne Brontë

Bokvennen, 2016

Denne romanen ble utgitt første gang i 1848, men er først nå oversatt til norsk. Anne Brontë er søster til de mer kjente Charlotte Brontë og Emilie Brontë, som har skrevet henholdsvis Jane Eyre og Stormfulle høyder.

Anne Brontë døde som 29-åring og rakk bare å gi ut to bøker. Denne ble først utgitt under pseudonym, mye på grunn av at romanen da den kom ble ansett som veldig feministisk.

Boka starter med at det flytter en ung dame med en liten sønn inn på det falleferdige godset Wildfell Hall. Det blir oppstandelse i den lille bygda, og det begynner å gå rykter om den unge damen, det er jo helt uhørt at en dame kan bo der alene uten noen mann ved sin side. Gilbert Markham som bor på nabogården blir kjent med den unge kvinnen, Helen, og får etter hvert følelser for henne. Men Helen kan ikke innlede noe nytt forhold og gir Gilbert dagboken sin slik at han skal forstå hvorfor. Gjennom dagboken blir så vi kjent med Helen og hennes liv fram til nå. 

Det viser seg at Helen har rømt fra et ekteskap som er veldig destruktivt, først og fremst for å «redde» sønnen.  Men dette er på 1800-tallet nærmest umulig og Helen møter liten forståelse. Landsbypresten mener det å forlate mannen er en krenkelse av hennes plikt som kone og at ingen ting kan forsvare en slik handling. 

Kvinnen på Wildfell Hall er en detaljrik bok som omhandler temaer som kjærlighet, tap, forsoning og tilgivelse. Problemstillingene er fortsatt veldig dagsaktuelle, selv om det er over 150 år siden den ble skrevet.

Boka er oversatt av Peter Fjågesund.

Bodil Vorkinn

Dovre folkebibliotek

Allmenn teori om glemsel

av José Eduardo Agualusa

Bokvennen, 2017 

Som ung flyttar Ludovica Fernandes Mano eller berre Ludo, saman med systera og mannen hennar, frå Portugal til Angola. Det er nå urolege tider i Angola, og då Angola kjempar om frigjering frå Portugal, blir systera og mannen sporlaust borte. Ludo sjølv har heile tida frå ho var lita, vore redd for ope rom, og ho blir skremt av volden som skjer utanfor. Ludo murar seg inne i leilegheita, og kjem til å bli verande der dei neste tretti åra. Her dyrkar ho grønsaker på terrassen, jaktar duer, lagar mat og held varmen ved å brenne møbel og bøker. Ho tenkjer og reflekterer gjennom dagbokskriving, men når dagbøkene er utskrivne, blir veggane det beste alternativet. Ein ung gut klatrar ein dag opp til balkongen hennar – det forandrar alt.

Boka har ingen kronologi, men er på eit finurleg vis sett saman av fleire historier og røyster der Ludo er midtpunktet, men der forteljingane til saman utgjer noko større. Romanen kretsar rundt dette med einsemd og det å vere kjenslevar, om makt, kven og kva definerer kva som er sant og ikkje, og kva som skal og kan gløymast og ikkje, anten det gjeld som enkeltindivid eller eit samfunn, eit land. Sjølv om boka er skildra på dramatisk bakgrunn, blir ho likevel òg fascinerande og sanseleg gjennom tilnærminga si til språket og orda; ord om ord.

Boka vart nominert til Man Booker International Prize i fjor, og det av gode grunnar.

Omsett av Christian Rugstad

Ann Kristin Leirmo

Lesja bibliotek

Når vi møtes igjen

av Kristin Harmel
Cappelen Damm, 2017

Ein familiesaga, ei kjærleikshistorie, eit mysterium og ei spennande ukjent krigshistorie

Emily har akkurat mista bestemora si, Margaret. Like etter gravferda får ho ei mystisk pakke. I pakka ligg eit vakkert  måleri av ei ung kvinne som står i ein åker under ein lilla himmel. 

Avsendaren er anonym. Det fylgjer med ein liten handskriven lapp der det står: «Han elsket henne hele tiden». Kvinna på måleriet liknar bestemora. Emily skjønar etter kvart at «han» er bestefaren hennar. 

Emily byrjar å nøste i mysteriet. Fleire spor leiar mot ein fangeleir i Florida, der tyske krigsfangar jobba for amerikanske bønder.  Men kva har alt dette med måleriet å gjere? For å finne svar, dreg Emily ut på ei reise som tek ho til München og attende til Atlanta og kunstnarmiljøet der. 

Samstundes får vi fortalt bestefarens historie som tysk krigsfange i USA. Under andre verdskrig vart fleire hundre tusen tyske krigsfangar sendt til USA, her jobba dei for amerikanske bønder. Som krigsfange møter  bestefaren bestemora Margaret og dei blir hodestups forelska – men denne kjærleiken er forbode. Familien til Margaret fordømer bestefaren og seier at han er fiende og nazist. Men dei får nokre få verdfulle møte i smug.

Ei godt skrive bok som er både varm og interessant.

Omsett av Benedicta Windt-Val.


Sigrun Eide
Skjåk folkebibliotek

Piken med fingerbølet

av Michael Köhlmeier
Bokvennen, 2017

Seks år gamle Yiza, i utgangspunktet namnlaus, blir plukka opp frå gata og plassert på ein barneheim. Språket er framandt for henne, og ho er livredd for politiet utan å eigentleg vite noko om kva politiet er eller kva dei gjer. Ho rømmer ganske fort frå barneheimen saman med to gutar, den litt eldre Schamhan og Arian, som er meir på alder med Yiza. 

Schamhan blir arrestert av politiet, og dei to heimlause borna må svoltne, skitne og utslitne klare seg sjølve i snøslaps og bitande kulde. Dei finn fort ut korleis dei skal unngå å vekkje merksemd i gatene, m.a. ved å bere ein stor presenning mellom seg. Slik ser det ut som om dei er opptekne med eit oppdrag einkvan har gjeve dei, og dei får såleis gå i fred.

Köhlmeier skriv hjarterått og smertefullt om eit brennaktuelt tema som gjer djupt inntrykk. I denne vesle perla av ein roman ser vi bitar av ein vanskeleg flyktningeproblematikk gjennom augo til eit uskuldig, lite barn. Lesaren ser borna utanfrå, men kjenner kulden, svolten og lorten på kroppen gjennom dei konkrete og nære skildringane av den uuthaldelege situasjonen dei rettslause, små flyktingane må overleve i. Yiza og Arian lever med lesaren lenge etter at boka er lesen. Ei viktig og naudsynt bok som burde fange mange si interesse.

Den østerrikske forfattaren har ein stor produksjon bak seg, og har motteke fleire litterære prisar.

Boka er omsett av Stein Dahl Mathisen.

Merete Byrøygard

Lom folkebibliotek

Jeg så alt

av Kirsti Blom

Oktober forlag, 2013

På slutten av 1700-tallet skakes Spania av voldelige politiske omveltninger, rigid religiøsitet, brutal hungersnød, ville vertshusnetter, mord på søppeldyngene i mørke bakgater og ran langs sølete landeveier. Parallelt med elendigheten glitrer juveler, briljanter, rubiner og safirer ved hoffet og hos andre mektige som bærer kniplinger og fløyel.

I 1789 blir Francisco Goya valgt til hoffmaler. Hans begavelser er ikke tilpasset tidens kunstidealer. Han maler alt han ser enten det er stygt eller pent, skjønt eller forferdelig, godtfolk eller uhederlige. Han maler svinestiene, møkka og dritten i rødt, blått og gult eller med dystre farger og grove penselstrøk. Han er samtidig en av de mest ettertraktede portrettmalere blant kongelige og adelige. Han regnes som den moderne kunstens far.

I romanen følger vi Goyas privatliv fra barndom som sønn av en forgyller, gjennom ungdom og voksenliv med kone, elsker, elskerinner og friske fester, i tung sorg for hvert barn som dør av svakhet, pest eller ukjent årsak til alderdom med døvhet og dårlig syn. Han levde fra 1746 til 1828. 

Jeg så alt er både en historisk roman og kunstnerroman. Stilen er intens og fortettet med et driv uten dødpunkter. Jeg hadde en fargerik leseopplevelse.

«Og gult av alle slag, det dro forbi øynene, brant, men det grønne også, falmet, irrende eller gjennomskinnelig, nesten sort noen ganger, og deretter oppdaget han brunt, varmt, slik som sauene og geitene, og rødt, grålig. Blåfargen, hvor kom den fra? Kanskje var det avskallinger, nedfallsflak av himmel hilst og her. Også det blodrøde fantes, stadig vekk, når solen gikk ned, når moren kysset ham, …»

Kirsti Blom debuterte i 1972 og har gitt ut flere romaner, dikt, noveller og en rekke bøker for barn og ungdom, deriblant faktabøker om dyr og natur i Arktis. Hun har en spesiell kjærlighet til Spania og har skrevet både romaner og dikt derifra.

Utgitt på Oktober forlag 2013. 394 sider.

Eldbjørg Nyborg

Dovre folkebibliotek