Jeg bekjenner

av Jaume Cabré

Cappelen Damm, 2014

«Når man en gang har fått smaken på den kunstneriske skjønnheten, forandrer livet seg. Når du har hørt Monteverdi-koret synge, forandrer livet seg. Når du har sett Vermeer på nært hold, forandrer livet seg. Når du har lest Proust, er ikke livet lenger det samme», påstår professor Andrià Ardèvol i romanen Jeg bekjenner.

Romanens hovedperson er åpenbart fascinert av kunsten og den makten som ligger i den. Han er en virtuos fiolinist, forfatter, antikvitetssamler og polyglott fra Barcelona som behersker tretten språk. I sekstiårsalderen får han diagnosen Alzheimer og begynner å skrive sine erindringer i form av et avskjedsbrev til sin kone.

Det er en biografisk roman, en slags oppdiktede memoarer. Handlingen bygges opp rundt tre symbolske gjenstander: en Storioni-fiolin fra 1700-tallet, en gammel medaljong og et landskapsbilde av Modest Urgell som spiller en avgjørende rolle i Andriàs familie. Den verdifulle fiolinen er uløselig knyttet til familiens historie og er bokens midtpunkt.

Romanen har ingen lineær struktur og rommer flere plan. Den strekker seg over flere århundrer og land, mellom middelalderens Spania, 16- og 1700-tallets Italia og Frankrike, Hitlers Tyskland og Barcelona i 1940-tallet fram til det moderne. Det er Andriàs fantasi som bringer oss gjennom forskjellige tider og sted, fletter sammen fortid og nåtid og mange ulike menneskeskjebner, både faktiske og oppdiktede.

Europas historie fremstår som blodig og voldelig, full av ensomhet, forræderi og fortvilelse. Andrià Ardèvol føler et personlig ansvar for alt som skjer og har skjedd. Hans påstand om at alt i verden har noe med ham å gjøre er romanens kvintessens. «Jeg vikles inn i alt. Jeg tror jeg er skyld i de lite lystelige villveiene som menneskeheten har slått innpå.»

Jeg bekjenner er en særegen og original roman med et modernistisk preg. Den er ikke lett å lese. Men den tålmodige leseren som kommer fram til slutt blir godt belønnet. Alle handlingslinjer møtes på slutten og danner en sterk og dramatisk fortelling om Europas sjel, om livets store og evige spørsmål.

«Kunsten er min redning, men den kan ikke være menneskehetens redning», sier professor Ardèvol i en av bokens siste kapitler.

Oversatt av Kjell Risvik.

Elvira Tjønnholm

Sel bibliotek