Odinsbarn

av Siri Pettersen

Gyldendal, 2013

En myte..  Haleløs råttenskap.. En pest..

Når Hirka blir femten vintre gammel finner hun ut at hun ikke er som alle andre. Og hvorfor hun er haleløs i en verden hvor hale er status..

Hun er et Odinsbarn. Og nettopp derfor er det noen som vil drepe henne. For dette må ikke bli kjent..

Odinsbarn er bok 1 i serien Ravneringene, - fantastisk bra norsk fantasy som etter hvert har tatt store deler av Europa med storm.

Siri Pettersen har hentet mye inspirasjon fra norrøn mytologi. Hun tar opp aktuelle temaer som fremmedfrykt, utenforskap, maktkamp og blind tro.

Bli med inn gjennom de hemmelige portene og forsvinn inn i denne  ville og rå verden!

Sel bibliotek

Skada gods

av Tore Renberg

Oktober, 2017

Tore Renberg har endeleg levert tredje bok i Teksas-serien. Vi får nok ein omgang med barokk galskap og kriminell humanisme frå Noregs sørstatar. Hillevågsgjengen består av dei forsømte syskena Jan Inge og Cecilie, Rudi (Cecilies hyperaktive og stormforelska kjærast), Beverly (ex-prostituert svindlar frå USA som giftar seg med Jan Inge), og nokre unge krim-lærlingar (Ben, Rikki og Dejan). Dei eksisterer utanfor lova, dei er KrF-fans, dei diggar heavy metal og dei har liv på samvetet. Jan Inge vil så gjerne inn i samfunnet igjen, dei unge krim-lærlingane vil bli proffare kriminelle.

Handlinga foregår i desember 2012, Hillevågsgjengen føler seg akterutsegla blant oljerikingane og førebur seg på julehøgtida i Noregs rikaste by. Jan Inge skriftar for ein prest. Rudi havnar i ein skikkeleg farleg situasjon, både for sjel og liv. Ben, Rikki og Dejan kjem i bråk med ein annan gjeng skakkøyrde ungdommar. Beverly, tru mot seg sjølv, er på veg dit ho trur det er mest pengar. Gravide Cecilie tek eit oppgjer med livet og kjærleiken.

Som i dei føregåande bøkene i Teksas-serien, vekslar dei stutte kapitla mellom dei få karakterane vi blir kjende med. Det er ei lettlesen bok med mykje svart humor, flust med glad-vald og med ein stor kjærleik for dei som fell utanfor.


Are Flaten
Lom folkebibliotek

Astridene : Kvinnene kring Olav Tryggvason

av Solveig Aareskjold
Saga bok, 2017

I denne boka får vi historien rundt Olav Tryggvason på en ny måte, fortalt via kvinnene rundt ham. De spilte en viktig rolle i livet hans. Han ble berga som spedbarn av den snarrådige mora, nådde voksen alder ved hjelp av den kloke fostermora og fikk styring over Norge på grunn av søstera. Men, det var også på grunn av en kvinne han endte livet. Fordi han tråkka på æra til Sigrid Storråde havnet han i slaget ved Svolder, der han stupte i sjøen og forsvant.

Moderne fremstillinger om vikingtiden har en tendens til å portrettere kvinner som hjelpeløse vesen. Går en derimot tilbake til de eldre sagaene tegnes et annet bilde av kvinner. Som Solveig Aareskjold skriver i boka:

«For sjølv om hovudpersonane som oftast er menn, og kvinner berre er med der dei har ei avgjerande rolle i mannleg kamp og krangel, opptrer dei med kolossal sjølvtillit, slik berre den kan gjera som er trygg på sitt eiget verd. Når ein har lese ei stund, stig det fram eit univers der menn og kvinner har like mykje dei skulle ha sagt, og lever saman i kjærleik og respekt.» 

Solveig Aareskjold debuterte som romanforfatter med romanen Det indre tempel i 1987. I senere år har hun gått inn for å gjøre eldre litteratur mer kjent, blant annet med bøkene Valkyrjesong (2012) og Lesebok for jenter (2014).

May Britt Josten
Sel bibliotek

Rigels øyne

av Roy Jacobsen

Cappelen Damm, 2017

«Rigels øyne» er den tredje boka om Ingrid frå øya Barrøy på Helgelandskysten.

«De usynlige» frå 2013 handlar om Ingrid, hennar familie og fiskebøndene på Barrøy frå 1913 til 1928.

I «Hvitt hav» frå 2015 er handlinga lagt til åra 1944 til 1945.  Nokre russiske krigsfangar frå fangeskipet Rigel vart skylt i land på Barrøy. Alexander var ein av dei og som Ingrid forelska seg i, før ho fekk han av garde, på flukt. Jenta med det svarte blikket, Kaja, kom etterpå.

I årets bok,«Rigels øyne», er handlinga lagt til 1946. Da er kvardagen tilbake etter sigersrusen i 1945. Ingrid bestemmer seg for å finne ut om Aleksander kan vere i live. Kaja er snart eitt år. Ingrid legg ut på ei vandring frå Helgeland sørover gjennom Norge. I støvlar og kjole, med sekk på ryggen og barnet på magen. Ho går, syklar, tar båt og tog. Kvar gong ho ber om ein stad å sove, spør ho om det er nokon som hugsar ein russar på flukt den siste krigsvinteren. Ho møter både hjelp og motstand på sin veg.

Krigen har gjort noko med menneska ho møter. Det same har freden. Kven kan føle seg heilt reine?

Nordland var det fylket som tok imot flest flyktningar under evakueringa i 1944. Russiske og jugoslaviske fangar bygde vegar og jernbaner i nord. Det døydde fleire russarar på norsk jord under krigen enn nordmenn.

God bok!

Hanne Gran
Skjåk folkebibliotek

Tung tids tale

av Olaug Nilssen

Samlaget, 2017

Diagnosesamfunnet, må alt liksom heite noko? Kvifor får ein ikkje berre vere den ein er, utan at det på død og liv må heite noko? Dette er spørsmålet Olaug Nilssen innleier romanen Tung tids tale med, boka som ho vann Brageprisen 2017 i klassa skjønnlitteratur for tidlegare i haust. I Tung tids tale blir vi kjende med Daniel og Olaug. Daniel er ni år og har diagnosen autisme. Olaug er snart førti og mora hans.

Boka handlar om Daniel. Det vakre barnet. Lys, blåøygd og med bollekinn. Daniel som er det første barnebarnet på begge sider. Daniel som smiler og strålar og har lært å snakke, lært å synge, lært å lage eggerøre og røre i grauten, Daniel som allereie kan namnet på mange dyr, gnu for eksempel. Daniel som kan synge og treffe alle halvtonane i Blåmann. Daniel som rundt treårsalderen begynner å miste språk, kommunisere mindre og mindre, blir uroleg og endrar personlegdom.

Boka handlar om Olaug. Den stolte mora, smilande ved sida av sonen på helsestasjonen da han var først ute med å løfte seg frå golvet, smilande da han som førstemann reiste seg og stod ved salongbordet, stolt smilande da han syng Mikkel rev prikkfritt i barnevogna før han fyller to. Mora som blir meir og meir bekymra når utviklinga stoppar opp og går attende, mora som blir frustrert og  kjenner på eit sinne som ho strevar med å meistre, som dømmer seg sjølv som ueigna mor, som må ta  inn over seg den alvorlege diagnosen til sonen og kjempe for at han og familien skal få den hjelpa og støtta dei treng. Olaug er mora som får beskjed om at ho må stå i det. Som innser at dette er sant. At det er berre det som  gjeld. Å stå i det.

Tung tids tale er eit blikk inn i det som for mange er ei totalt ukjend røynd. Det er eit vitnesbyrd frå foreldreståstad om kvardagen og utfordringane han byr på for ein familie i ein vanskeleg livssituasjon og om tankar og kjensler knytt til det å ha eit barn som får ein alvorleg diagnose. Mitt ynskje er at boka blir pensum for alle som jobbar med barn og unge, for legar og psykologar som stiller diagnosar og for andre helse- og omsorgsarbeidarar og fagpersonar som møter denne tematikken i jobben sin. Sist, men ikkje minst, er dette ei kjærleikshistorie om ei mor og eit barn. Ei historie om eit unikt barn, ein gut som er den han er, uansett kva merkelapp samfunnet har sett på han. Tung tids tale er ei bok eg håpar mange vil lesa og bli klokare av.

Rita Mundal
Lom folkebibliotek

Et lite liv

av Hanya Yanagihara

Gyldendal, 2016

Et lite liv er Hanya Yanagiharas andre roman og en av de mest omtalte bøkene i USA i 2015. Boka ble oversatt til flere språk, nominert til en rekke amerikanske priser og ble en bestselger i mange land til tross for sine tunge temaer. Fysisk og psykisk vold, overgrep, sadisme, sykdom, selvskading er det bare noen av emnene som står sentralt i romanen.

Romanen begynner som en realistisk fortelling om ungdomsvennskap, en slags moderne parafrase over den klassiske historien om de tre musketer og deres brorskap. Arkitekten Malcolm, skuespilleren Willem, kunstneren JB og advokaten Jude er studiekamerater og venner for livet. Romanen er bygget opp rundt deres liv i New York hvor de fire kameratene prøver å realisere sine drømmer om karriere og suksess.

Etter hvert tar historien en annen vending og konsentreres om en av vennene - advokaten, matematikeren og logikeren Jude, den sjenerøse, den tapreste og den glupeste av dem. Han er foreldreløs, ble oppdratt i et kloster og kalt opp etter apostelen Judas Taddeus, skytshelgen for de fortvilte og fortapte. Judes fortid er full av gåter og avsløres sakte med hjelp av flere flashback. Handlingen skyter fart og stemningen blir mørkere idet fortellingen rulles opp og fortidens vonde hemmeligheter siver gradvis ut.

Romanen foregår i «vår» tid, strekker seg over 30 år, går tilbake til fortiden og tar slutt i vår nærmeste framtid. Fri komposisjon gir forfatteren mulighet til å hoppe frem og tilbake i tiden. Historien utspiller seg i velkjente amerikanske miljøer, men boka inneholder ingen konkrete politiske eller sosiale kjennetegn. Det er ikke de ytre hendelsene, men romanfigurenes indre liv og emosjonelle verden som danner denne fortellingen. Yanagihara blotter og vrenger deres sjeler. Detaljert og møysommelig beskriver hun karakterenes tanker, følelser og motiver.

Plottet bygges opp skarpt og ubarmhjertig. Hanya Yanagihara skriver usentimentalt og enkelt om helt ubegripelige ting. Hun skaper en helt usannsynlig verden, full av grusomhet og smerte, men veldig harmonisk, usammensatt og logisk. Ondskap, lidelse og urettferdighet er de absolutte konstantene i den verden på lik linje med godhet, medlidenhet og medmenneskelighet. Romanen åpner for mange slags lesemåter. Den kan leses som en bok om vennskap og kjærlighet, som en brutal homoroman, som en sterk historie om vold og overgrep, som fortellingen om kunstparadokser og matematikk. Eller en overveldende historie om barndoms traumer og sjelelige sår som aldri vil gro og ikke kan helbredes under et liv. Et lite liv ...

Oversatt av John Erik Ftydenlund

Elvira Tjønnholm

Sel bibliotek

Erotika

av Inger Wold Lund

Cappelen Damm, 2017

Dette er en samling små erotiske tekster. Forfatteren, Inger Wold Lund, er billedkunstner og forfatter. Hun har hatt en rekke utstillinger både i Norge og utlandet. Hun er vant til å jobbe med kunst som kan være vanskelig å få øye på – og har laget en erotisk audioguide for t-banen i Berlin og en audioguide på Vigeland-museet i Oslo.

For en del år siden skrev hun noen erotiske historier. Disse leste hun inn på en lydfil, og så kunne folk komme til en tom leilighet og høre tekstene. Etter dette kunstprosjektet begynte folk å fortelle henne sine historier. Og denne samlingen er da en blanding av hennes egne tekster og historier hun er blitt fortalt.

Tekstene inneholder mye lengsel, sorg og savn, og er absolutt verd å lese. 

Her er et par smakebiter fra boka:

En gang. Sa hun. Gikk jeg forbi en mann jeg var så tiltrukket av at jeg uten å tenke meg om snudde meg og fulgte etter ham. Da jeg tok ham igjen, strøk jeg hånden over brystet hans og mot venstre skulder. Så dro jeg T-skjorten hans til siden så jeg kunne se blodårene. Jeg så ham i øynene før jeg flyttet meg bak ham. Så bet jeg ham i nakken. Og etterpå...? Spurte jeg. Etterpå gikk jeg min vei.

Når jeg sier jeg er ensom. Sa hun. Blir jeg spurt om jeg har tv.

Bodil Vorkinn

Dovre folkebibliotek

Ting vi mistet i brannen

av Mariana Enriquez 

Gyldendal, 2017

Gjennom tolv noveller blir vi i denne boka med til Argentina, og det er inga snill reise gjennom Enriquez sitt Argentina vi gjer. Gjennom provoserande, direkte og brutale skildringar blir vi vitne til eit omsynslaust samfunn der fattigdom, kriminalitet og vald set standarden for kva eit kvardagsliv er, kva eit menneskeliv er. I novellene lev svart magi og overtru i sterk symbiose med den faktiske røyndommen. Her er urovekkjande forsvinningar, mord og sinnsforvirring, og alle detaljar tel (makabre såleis). Det er kort veg frå normal tilstand til total villskap. I «Pablito spikret spikeren (…)» høyrer vi om bussturguiden Pablo som er oppsett på historia om kanskje den mest berømte seriemordaren i Argentinas historie, Petiso med dei store øyro. Petiso kunne korkje lese eller skrive, han gjekk etter barn og dyr – han byrja å drepe i ein alder av 9 år, berre barnet sjølv. I «Huset til Adela» er ei ung jente sjalu på broren og nabojenta Adela når dei får lov til å sjå skrekkfilmar, men ikkje ho. Etter kvart blir dei tre oppsett på eit forlate hus i nabolaget, dei bestemmer seg for å gå inn i huset. Det utviklar seg fort til eit mareritt; huset summar, Adela skrik, og forsvinn – borte er ho. Som lesar kjenner du ei spenning, nesten ei suggererande kraft som vil dra deg inn til ein plass – ein plass du kanskje eigentleg ikkje vil vere. Du undrar kvar gong på kvar historia vil ende…

Ei mor og guten hennar forsvinn plutseleg i «Den møkkete gutten». Ei veke etter dukkar den døde kroppen opp… :  

«(…), akkurat der den største lyktestolpen sto, snudde hun seg. Hun lo og lyset avslørte at hun blødde fra gommene. – De fikk dem av meg! Ropet var til meg, hun så meg inn i øynene, med den grufulle gjenkjennelsen. Og så strøk hun seg over den tomme magen med begge hender og sa, høyt og tydelig: – Jeg ga dem denne og. Jeg lovte dem begge to.» (s.37).

Omsett av Kristina Solum.

Mariana Enriquez blir rekna for å vere ei av Argentinas beste og kanskje modigaste, unge røyster.

Ann Kristin Leirmo
Lesja bibliotek

Så vakker du er

av Brynjulf Jung Tjønn
Cappelen Damm, 2013

Ei lita bok med stort innhald
Døden.
Det er sommar og alt er annleis.  Onkel Simon flyttar inn hjå Henrik og mora. Simon og Henrik har alltid hatt eit nært forhold, men no er Simon sjuk, veldig sjuk. Han er berre ein skugge av seg sjølv. Allereie første natta etter at han har flytta inn blir sjukdommen tydeleg, da ligg onkel Simon på badet og kastar opp, før han ligg livlaus på golvet. Simon har kreft og skal snart døy. Henrik som snart er ferdig med 10. klasse, tykkjer det er vondt å sjå at livet til onkelen ebbar ut.

Kjærleiken.
Medan onkelen ligg sjuk heime, kjem Kjersti attende frå Roma. Kjersti som kvilte hovudet på skuldra til Henrik rett før sommarferien. No er ho heime, og kva skjer no?
Det handlar om å gripe dei sjansane livet gir ein – og om at brått ein dag er det ikkje fleire sjansar å gripe.

Historia har ei fin veksling mellom sorg og glede, det stygge og det vakre.

Som alle gode ungdomsromanar, kan denne meir enn gjerne lesast av vaksne. Den kritikarroste boka har også fått Brageprisen.

God bok!

Sigrun Eide
Skjåk folkebibliotek

Glimesteinar frå islandsk visetradisjon

attdikta av Johannes Gjerdåker

Samlaget, 2017

Eg hadde sjølv mine diktardraumar, og visekunsten hadde liksom alltid vore der for meg som for andre islendingar, ei gamal kone som kommenterte frå ein krok det som fór forbi.

Dette skriv Bergsveinn Birgisson i etterstevet til boka Glimesteinar frå islandsk visetradisjon som nå er å finne rundt om i alle bibliotek i landet. Boka er ei attdikting av islandske viser, eit arbeid som Johannes Gjerdåker starta med allereie på femtitalet da han var på Island. 

På Island står diktekunsta og visetradisjonen sterkt. Viseforma ferskeytla har vore dyrka sidan 1300-talet fram til i dag. Forma er velkjend for dei fleste islendingar som kan ei rekkje slike viser utanatt. Her blir det arrangert tevlingar i visedikting, visedikting er stundom fast programpost på radioen og tilveksten av nye viser er framleis stor. Her kan ein oppleva at ein professor i geologi brått stoppar opp i eit tv-intervju for å deklamerer ei vise han har laga om den omtalte saka, eller at ein nyheitsreporter på Dagsrevyen byrjar innslaget sitt om ein kvinnekjær president i Amerika med å sitere ei vise. 

Ulikt annan skjønnlitteratur høyrer visa til i alle samfunnslag. I denne samlinga bidreg husmødre, prestar, bønder, professorar og fiskarar i tillegg til ein god del frå diktarkanonen.

Gjerdåker har vore tru mot tradisjonen og teke vare på versemålet fullt og heilt, også når det gjeld den gamle studlasetning (bokstavrim) som islendingane brukar. Dette stiller store krav til sin omsetjar. Det overgår mi forståing korleis det er mogleg, seier Birgisson om denne glimesteinen av ei bok. 

Sjølv anbefaler eg ei lita vise eller ti kvar kveld.  

Gøymd i fred i fanget ditt

finst 'kje meir å sakna;

berre eitt er ynsket mitt:

aldri meir å vakna

(Ásta Sigurđardóttir frá Álfaíma)

Rita Mundal,
Lom folkebibliotek

Malerens muse

av Lisa Strømme

Vigmostad & Bjørke, 2017

Malerens muse er en historisk roman med handling fra Åsgårdstrand sommeren 1893. Lisa Strømme kombinerer fakta og fiksjon i denne mulige historien bak Edvard Munchs maleri Skrik.

Bokas hovedperson er Johanne Lien som gjennom sommerjobb som hushjelp hos familien Ihlen blir venninne med deres yngste datter Regine, kalt Tullik. De vikles inn i en dramatisk kjærlighetshistorie som skal være inspirasjonen til flere av Munchs mest kjente verker, bl.a. Skrik. Romanen nevner 19 av dem. Både Johanne og Tullik får streng beskjed om å holde seg unna kunstnerens hus, men ingen adlyder. De lever et dobbeltliv med hemmeligheter og løgner for å forsvare hverandre. Munch blir sett på som sær, mørk og litt farlig av mange. De forstår ikke bildene hans som virker kaotiske og voldsomme. Men Tullik trekkes mot ham av forelskelse og Johanne får lov til å male i hans atelier. De blir selvfølgelig oppdaget.

Romanen gir også et innblikk i Edvard Munchs liv. Han er preget av psykisk sykdom og av sin søster Ingers sykdom. Hans malerier er ikke studier av virkeligheten, men av følelser. Han maler sorg og angst, lengsel og begjær, døden, livet og kjærligheten.  

I tillegg er romanen en hyllest til kunst generelt. Hvert kapittel har navnet etter en farge og innledes med et sitat fra Goethes fargelære. Farger forekommer også ofte i språket.

Bokas engelske tittel, The Strawberry Girl, peker på et av Hans Heyerdahls malerier som forestiller ei jente med nyplukkede jordbær. Johanne plukker bær som hun selger til sommergjestene på torget i Åsgårdstrand. I romanen bor Hans Heyerdahl i huset til Johannes familie hver sommer. De leier ut for å tjene penger og bor selv i en primitiv fiskerhytte.

Lisa Strømme bor nå i Norge, men er opprinnelig fra Skottland. Derfor ble originalen først utgitt på engelsk i 2016. Oversatt til norsk av Jarle Tollefsrud og utgitt av Vigmostad & Bjørke i 2017. 349 s.

Dovre folkebibliotek

Eldbjørg Nyborg

Alt det lyse og alt det mørke

av Brynjulf Jung Tjønn
Cappelen Damm, 2017

Ei historie om omsorgssvikt

Romanen startar med at hovudpersonen Vibeke skal møte dottera Hildegunn etter fleire år. Vibeke er innlagt på psykiatrisk institusjon, og ho mista omsorga for Hildegunn då ho var lita. Litt etter litt får vi greie på kvifor alt gjekk som det gjekk for 15–20 år sidan.

Vibeke veks opp med aleinefaren på ein liten stad. Trass i at faren har eit alkoholproblem, strevar og ikkje får dreis på yrkeslivet, er han ein god omsorgsperson. Då faren har fått oppdraget med å byggje den nye kyrkja i bygda, ser livet ut til å ordne seg for dei. Men - ein ekkel, fordømande peikefingermoralist av ein prest set ein stoppar for byggjeprosjektet. Utan eit ord eller forvarsel forlét faren veslejenta og bygda for godt.

Vibeke måtte flytte til den ugifte tanta si, men ho lengtar heile tida etter faren som ho forgudar. Historia har eit poetisk og sanseleg språk.

«Eg følgde etter han til sagbruket. Det var rim på bakken, skoa mine var sprukne i tuppen, frosten beit på tærne, men eg brydde meg ikkje så lenge eg fekk traske etter far. Frostrøyken frå munnen vår likna på snakkebobler, sjølv om vi gjekk der tause, fylte eg ord inn i desse snakkeboblene, eg fylte inn samtaler mellom oss, alt det eg ønskte vi kunne seie til kvarandre, men som vi ikkje sa. Som at du, far, er den viktigaste personen i livet mitt, viss du forsvinn, veit eg ikkje kor eg gjer av meg."

16 år gammal får Vibeke sjølv ei dotter, og etter kvart flytter ho til barndomsheimen. Men så bryt ho saman. Ho dreg ut i skogen og utfører ei handling som fører til at ho blir teke i forvaring og mister kontakten med dottera.

Alt det lyse og alt det mørke handlar om å forstå og leve med fortida - formidla i eit svært vakkert språk. God bok!

Brynjulf er ein prisløna forfattar. I 2013 fekk han Brageprisen for ungdomsromanen «Så vakker du er».

Sigrun Eide

Skjåk folkebibliotek

Snille hunder kommer ikke til Sydpolen

av Hans-Olav Thyvold

Aschehoug, 2017

Vi møter her en svært reflektert hovedkarakter. Han heter Tassen, og er en hund. Tassen bor sammen med fru Thorkildsen. For en liten stund siden bodde de også sammen med Majoren, fru Thorkildsens mann, men han er nå død. Tassen har fått en svært stor plass å fylle. Men det er ikke bare Tassen som fyller denne plassen. Det gjør også dragevannet. Dragevannet gjør at fru Thorkildsen blir ustø på beina og sovner på badegulvet. 

Fru Thorkildsen er gammel bibliotekar. Hun og Majoren satt ofte og leste bøker sammen. Nå er det fru Thorkildsen og Tassen som leser. Blant annet ulike bøker om Amundsens ferd til Sydpolen. Vi får her to parallelle historier; livet i det gamle huset som er i stadig forfall, og Amundsens tur mot Sydpolen. Og fokus i begge historiene er hunder. Amundsen tok med seg 200 hunder da han skulle reise til Sydpolen. Hvor mange av dem kom tilbake? 1. Tassen er forferdet. 

Polferden blir utgangspunkt for en rekke filosofiske samtaler mellom Tassen og fru Thorkildsen. Hva skiller en hund fra et menneske? Hva er rett og galt? Helliger målet midlene? Det er naturligvis mye Tassen ikke kan, for eksempel matte. Han teller slik: en, to, flokken. Men han har et nesten akademisk språk. Men så er det alle disse hundeimpulsene da, som ligger godt lagret i ryggmargen og den gamle hundehjernen. De vil ut. Og det synes som at det er plagsomt for Tassen, som selv mener han burde ha kommet lenger i utviklinga. 

Historien om en skjør tilværelse, fortalt med varme og humor. 

Signe Thoresen Rolstad

Dovre folkebibliotek

Høyt henger de

av Lene Lauritsen Kjølner

Schibsted, 2014

For tre år sida, i 2014, kom det en ny forfatter på den norske krimarenaen. Det var Lene Lauritsen Kjølner (født 1962), som utga sin første bok: Høyt henger de. Feelgood-krim har det ikke vært så mye av i Norge, men her kom boka som bøtte på det. I åra videre har så Kjølner kommet med ei bok hvert år.

Hovedpersonen i Kjølners bøker er Olivia Henriksen, arbeidsledig tidligere diplomatfrue, nå bosatt sammen med sin bror i hans hus i skjærgården utenfor Tønsberg.

Som seg hør og bør i ei kriminalbok så er det selvfølgelig snakk om et mystisk dødsfall. En pågående advokat som ønsker å fjerne boplikten i dette populære ferieområdet, henger plutselig høyt og dingler.  Olivia Henriksen er den som oppdager den døde, og forfølger så saken videre.

Det som er styrken og sjarmen i denne boka, er de herlige humoristiske og underfundige observasjonene og formuleringene som Kjølner krydrer boka si med. F.eks. denne: "Dermed stod jeg på bar bakke da det dukket opp en barmfager albuespiss italiensk sekretær i Eriks liv, ti år yngre enn jeg og med øyne som mahognilakkert treverk. Jeg følte meg som en blass furukrakk i sammenligning."

At Olivia Henriksen og Lene Lauritsen Kjølner begge har sansen for britisk krim, te og scones, er også med på å høyne det hele. Og de superfine omslaga, laga av Magnus Riise, kler boka og bøkene helt perfekt.

Har du lyst på ei deilig liten krim uten blodige detaljer, så kan du prøve deg på denne boka. Handlinga her foregår til og med seint i september, så boka er helt perfekt akkurat i disse dager.

Boka kan leses som e-bok. Og siden den er den første i serien er den lettere å få tak i både som e-bok og vanlig bok på biblioteket.

Gunvor Bolstad Rustad
Nord-Gudbrandsdal vgs., avd. Otta, Biblioteket

Nøkken

av Nathan Hill

Gyldendal, 2017

Samuel Andresen-Anderson er 11 år gammel da moren Faye plutselig reiser fra ham og faren. Og han møter henne først igjen etter tjue år. Når hun kaster en stein etter en republikansk presidentkandidat, dukker navnet hennes opp på nyhetene. Mediene beskriver Faye som en radikal hippie med en broket politisk fortid, de kaller henne for pensjonistterroristen. Men så vidt Samuel vet, var moren hans en helt alminnelig jente fra Iowa som giftet seg med ungdomskjæresten sin. Samuel tar kontakt med moren og begynner å grave i familiens historie. Vi blir kjent med Fay, som vokser opp på landsbygda, og som mot foreldrenes vilje reiser for å studere i Chicago, her blir hun blant annet dratt inn i ungdomsopprøret i 1968. Reiser etter kort tid tilbake til hjemstedet for å gifte seg med Samuels far, for så elleve år senere å forlate den lille familien.

Samuel sliter med sine egne problemer, står i gjeld til en forlegger for forskudd på en bok han aldri fullførte, og han er hekta på dataspill. 

Morsomt at faren til Fay, Frank eller Fritjof som han het på norsk er med i historien og vi hører han fortelle om nisser, troll og mye annet typisk norsk.

Nøkken er et slikt vesen som du elsker, men plutselig en dag er den vekk, sporløst forsvunnet. Men, man glemmer aldri det som skjedde, noe som gjenspeiler innholdet i boka.

Boken er kåret til en av de beste bøkene i USA i 2016. Det er forfatterens debutroman, som har tatt ham ti år å fullføre. Det jobbes nå med en TV-serie basert på boken.

Boken gir oss innblikk i USAs historie, samtidig som den skildrer kjærlighet, morssavn, vennskap og opprør. Her får du humor, poesi, drama og overraskelser.

Boken er oversatt av Vibeke Saugestad.

Rita Ulen

Sel bibliotek 

De åtte fjellene

av Paolo Cognetti

Kagge forlag, 2017

De åtte fjellene er historien om vennskapet mellom Pietro og Bruno. De kommer fra to ulike verdener, men tilbringer somrene ved fjellet Monte Rosa sammen. Bruno vokser opp i landsbyen nær fjellet, mens Pietro vokser opp i Milano. Foreldrene er bundet til karrierene sine i Milano men lengter begge tilbake til naturen og fjellene. Hver sommer leier de et hus i den avsidesliggende dalen der Bruno bor.

Det er også en historie om forholdet mellom far og sønn, og om noe mer grunnleggende – det å ha røtter, et arnested i livet, der fjellet blir en nødvendighet for å kunne lytte til seg selv. Det er en bok om å holde seg på ett sted men også om et omstreiferliv der fjellet, i begge tilfeller, er senteret i livet.

Boken minner meg litt om Et helt liv av Robert Seethaler som kom i fjor. Likte du Seethalers bok så tror jeg du vil like denne også.

Boken er oversatt til norsk av Tommy Watz.

May Britt Josten
Sel bibliotek

Moderator

av Flu Hartberg

No Comprendo Press, 2016

Flu Hartberg er kjend som avisteiknar for Dagbladet, han gjev ut vitseteikningane Fagprat, og han er ein sentral medlem av kunstnarkollektivet Dongery. Moderator gjekk som føljetong i Dagbladet frå april 2014 til juli 2016.

Moderator startar med ein smell. Den høgrevridde vriompeisen Jarle brukar mykje av tida si på å kverulera på nettet. Han meiner verda er i ferd med å gå til helvete. Det er nett dette som skjer på fyrste sida: Oslo blir jamna med jorda medan Jarle sit i kjellaren og debatterer i kommentarfelta på internett.

Jarle går ut i ruinane og reddar snart sin rake motsetnad, den spinkle og langhåra Ludvig, ein aktiv SV-ar som meinar han vart redda av sykkelhjelmen som han beheld på gjennom heile teikneserien. Jarle meiner dei er utsette for eit muslimsk åtak, Ludvig er sikker på at katastrofa skuldast klimakrisa. Desse to vandrar gjennom Oslo på flukt frå lasarskytande dronar som "ZAPLAFF"ar dei få overlevande etter dommedag.

Sidan Moderator gjekk som føljetong, er kvar side som ein klassisk Asterix eller Tintin, med tydelege poeng og utstyrte med ein "cliffhanger".  Flu Hartberg omtalar seg sjølv som ein politikknerd, mest oppteke er han av innanrikspolitiske debattar og nyhende. Moderator er ein heilstøpt actionfyllt teikneserie full av humor, det er ei postapokalyptisk forteljing om heltemot, politikk, religion, teknologi og Bjarne Melgaard.

Are Flaten
Lom folkebibliotek

Viviann, fri

av Kari Bøge

Aschehoug, 2017

Gjennom indre monolog tenkjer og reflekterer hovudpersonen Viviann over livet. Om barndommen, kjærleiken til Simon og forholdet til venninna Lin. Minna frå barndommen er vonde. Ho følte seg utanfor, det var meir viktig å sjå enn å bli sett, å forstå framfor å bli forstått. Det gav ho kontroll men lite nærleik. Foreldra døydde i ei bilulykke då ho var 13 år. Ho og søskena vart buande hos ei tante og ein onkel. Simon som kanskje var den store kjærleiken lever no saman med venninna Lin.

Viviann bur i huset ho arva etter eksmannen Marius. Huset er stort og ho har sjølv ein liten leilegheit og eit atelier. Resten av huset er eit slags kollektiv der unge menneske får bu billig. Dette var eit prosjekt ho ivra for, men begeistringa for kollektivet er borte og ho har isolert seg.

Dette er ei stilleståande og fin forteljing om kvinneliv og relasjonar mellom menneske. Forholdet til Simon er eit sentralt punkt . Mangla Viviann motet til å kjempe for han? Kor viktig er det tilfeldige som skjer i livet?

Viviann, fri er den 6. boka om Viviann, Lin, Marius og Simon. Boka kan lesast som ein frittståande roman. Den fyrste boka, Viviann, hvit, kom ut i 1974.

Hanne Gran
Skjåk folkebibliotek

Brevet til Rosalin

av Øystein Orten
Samlaget, 2016

I ei bygd ved havet sit den gamle pensjonerte læraren Johannes og skriv eit brev til Rosalin, ei ung jente som er og blir eit mysterium gjennom det meste av romanen. Johannes lever eit stille liv, utan utstand med stort andre enn katten Pjusk, heimehjelpa Marianne og sambuaren hennar. Einast den lett mentalt tilbakeståande Asle på 40 år er innom huset av og til, ein mann Johannes og kona tok seg av gjennom oppveksten hans.

Johannes ber på ei stor sorg og vonde samvitskvalar som tyngjer han, men gjennom brevet får vi også innsyn i andre djuptgripande hendingar gjennom livet hans. Under skrivinga går det fram at det er viktig for han å skildre heile historia si, og han tek oss med heilt tilbake til yngre dagar i bestefaren sitt liv. Slik skriv han seg fram til den andre verdskrigen, som på sitt vis går att gjennom mykje av boka.

Gjennom ein vidunderleg nynorsk skriv Orten fram ei nydeleg, sår historie krydra med poetiske vendingar som kling godt i den velskrivne romanen. Først langt ut i boka får lesaren svaret på kven Rosalin verkeleg er, jenta Johannes skriv brev til etter alle desse åra, og slik bli spenninga i romanen utløyst og gjev svar på alle kvalane den gamle mannen har slitt med gjennom eit langt liv. Boka er ei lita perle som fortener mange lesarar.

Merete Byrøygard
Lom folkebibliotek

En blå tråd

av Anne Tyler
Bastion forlag, 2017

Familien Whitshank – de hengivne og kjærlige foreldre Red og Ebby, deres fire barn og barnebarn, er en typisk amerikansk småborgerlig familie fra Baltimore. Det er ingenting oppsiktsvekkende ved den familien. Ingen av dem er berømte, ingen av dem kan påberope seg usedvanlig intelligens. Ikke noe bemerkelsesverdig med dem. Men som de fleste familier anser de seg for å være usedvanlige. Familiebedriften deres er godt ivaretatt. De står veldig nær hverandre og er svært stolte av det vakre huset sitt og vedlikeholdsferdighetene sine.

Anne Tyler presenterer for oss tre generasjoner av Whitshank-slekten. Først Red og Ebbys familie: en trofast sønn og den fortapte sønn, en ambisiøs søster og en rar søster, en streng og autoritær familiefar og en snill og familiekjær husfrue. Deretter deres eldste kjente ane, snekkeren Junior Whitshank og hans kone. Gradvis avslører forfatteren flere nyanser, nye enkeltheter og ukjente detaljer om familiemedlemmer og avdekker familiehistorien fra nåtid til fortid.

Bokas tittel refererer til en episode av forfatterens liv. Etter morens død skulle hun reparere fars skjorte. Da hun åpnet skapdøren for å finne en snelle med blå tråd, kom en trådsnelle trillende i hendene hennes. Det føltes nesten som om moren rakte den til henne som et slags hemmelig tegn. Det samme skjer med en av personene i boka og kan betraktes som en metafor for generasjons forbindelser.

Familien er det mest sentrale temaet i Anne Tylers forfatterskap. I de fleste bøkene sine skildrer hun hverdagslivet til vanlige amerikanere og beskriver dagligdagse familiehendelser med god ironi og medlidenhet. Inderlig og fortrolig forteller hun om familierelasjoner og ekteskapsforhold, om kjærlighet mellom foreldre og barn, om familietilhørighet og det å bli voksen, om hemmeligheter som finnes i enhver familie og historier som går i arv fra generasjon til generasjon. Hun skriver en rolig, realistisk prosa, upretensiøs og enkel både i form og innhold, men godt konstruert og slepen. Hun tar opp hverdagens hendelser og gjør dem til noe mer. Og hun har et talent for å forvandle en alminnelig historie til stor kunst.

Anne Tyler er en moderne amerikansk klassiker, Pulitzerpris-vinner og Bookerpris-finalist.

Oversatt av Svein Svarverud.

Elvira Tjønnholm
Sel bibliotek

Kvinnen på Wildfell Hall

av Anne Brontë

Bokvennen, 2016

Denne romanen ble utgitt første gang i 1848, men er først nå oversatt til norsk. Anne Brontë er søster til de mer kjente Charlotte Brontë og Emilie Brontë, som har skrevet henholdsvis Jane Eyre og Stormfulle høyder.

Anne Brontë døde som 29-åring og rakk bare å gi ut to bøker. Denne ble først utgitt under pseudonym, mye på grunn av at romanen da den kom ble ansett som veldig feministisk.

Boka starter med at det flytter en ung dame med en liten sønn inn på det falleferdige godset Wildfell Hall. Det blir oppstandelse i den lille bygda, og det begynner å gå rykter om den unge damen, det er jo helt uhørt at en dame kan bo der alene uten noen mann ved sin side. Gilbert Markham som bor på nabogården blir kjent med den unge kvinnen, Helen, og får etter hvert følelser for henne. Men Helen kan ikke innlede noe nytt forhold og gir Gilbert dagboken sin slik at han skal forstå hvorfor. Gjennom dagboken blir så vi kjent med Helen og hennes liv fram til nå. 

Det viser seg at Helen har rømt fra et ekteskap som er veldig destruktivt, først og fremst for å «redde» sønnen.  Men dette er på 1800-tallet nærmest umulig og Helen møter liten forståelse. Landsbypresten mener det å forlate mannen er en krenkelse av hennes plikt som kone og at ingen ting kan forsvare en slik handling. 

Kvinnen på Wildfell Hall er en detaljrik bok som omhandler temaer som kjærlighet, tap, forsoning og tilgivelse. Problemstillingene er fortsatt veldig dagsaktuelle, selv om det er over 150 år siden den ble skrevet.

Boka er oversatt av Peter Fjågesund.

Bodil Vorkinn

Dovre folkebibliotek

Allmenn teori om glemsel

av José Eduardo Agualusa

Bokvennen, 2017 

Som ung flyttar Ludovica Fernandes Mano eller berre Ludo, saman med systera og mannen hennar, frå Portugal til Angola. Det er nå urolege tider i Angola, og då Angola kjempar om frigjering frå Portugal, blir systera og mannen sporlaust borte. Ludo sjølv har heile tida frå ho var lita, vore redd for ope rom, og ho blir skremt av volden som skjer utanfor. Ludo murar seg inne i leilegheita, og kjem til å bli verande der dei neste tretti åra. Her dyrkar ho grønsaker på terrassen, jaktar duer, lagar mat og held varmen ved å brenne møbel og bøker. Ho tenkjer og reflekterer gjennom dagbokskriving, men når dagbøkene er utskrivne, blir veggane det beste alternativet. Ein ung gut klatrar ein dag opp til balkongen hennar – det forandrar alt.

Boka har ingen kronologi, men er på eit finurleg vis sett saman av fleire historier og røyster der Ludo er midtpunktet, men der forteljingane til saman utgjer noko større. Romanen kretsar rundt dette med einsemd og det å vere kjenslevar, om makt, kven og kva definerer kva som er sant og ikkje, og kva som skal og kan gløymast og ikkje, anten det gjeld som enkeltindivid eller eit samfunn, eit land. Sjølv om boka er skildra på dramatisk bakgrunn, blir ho likevel òg fascinerande og sanseleg gjennom tilnærminga si til språket og orda; ord om ord.

Boka vart nominert til Man Booker International Prize i fjor, og det av gode grunnar.

Omsett av Christian Rugstad

Ann Kristin Leirmo

Lesja bibliotek

Når vi møtes igjen

av Kristin Harmel
Cappelen Damm, 2017

Ein familiesaga, ei kjærleikshistorie, eit mysterium og ei spennande ukjent krigshistorie

Emily har akkurat mista bestemora si, Margaret. Like etter gravferda får ho ei mystisk pakke. I pakka ligg eit vakkert  måleri av ei ung kvinne som står i ein åker under ein lilla himmel. 

Avsendaren er anonym. Det fylgjer med ein liten handskriven lapp der det står: «Han elsket henne hele tiden». Kvinna på måleriet liknar bestemora. Emily skjønar etter kvart at «han» er bestefaren hennar. 

Emily byrjar å nøste i mysteriet. Fleire spor leiar mot ein fangeleir i Florida, der tyske krigsfangar jobba for amerikanske bønder.  Men kva har alt dette med måleriet å gjere? For å finne svar, dreg Emily ut på ei reise som tek ho til München og attende til Atlanta og kunstnarmiljøet der. 

Samstundes får vi fortalt bestefarens historie som tysk krigsfange i USA. Under andre verdskrig vart fleire hundre tusen tyske krigsfangar sendt til USA, her jobba dei for amerikanske bønder. Som krigsfange møter  bestefaren bestemora Margaret og dei blir hodestups forelska – men denne kjærleiken er forbode. Familien til Margaret fordømer bestefaren og seier at han er fiende og nazist. Men dei får nokre få verdfulle møte i smug.

Ei godt skrive bok som er både varm og interessant.

Omsett av Benedicta Windt-Val.


Sigrun Eide
Skjåk folkebibliotek

Piken med fingerbølet

av Michael Köhlmeier
Bokvennen, 2017

Seks år gamle Yiza, i utgangspunktet namnlaus, blir plukka opp frå gata og plassert på ein barneheim. Språket er framandt for henne, og ho er livredd for politiet utan å eigentleg vite noko om kva politiet er eller kva dei gjer. Ho rømmer ganske fort frå barneheimen saman med to gutar, den litt eldre Schamhan og Arian, som er meir på alder med Yiza. 

Schamhan blir arrestert av politiet, og dei to heimlause borna må svoltne, skitne og utslitne klare seg sjølve i snøslaps og bitande kulde. Dei finn fort ut korleis dei skal unngå å vekkje merksemd i gatene, m.a. ved å bere ein stor presenning mellom seg. Slik ser det ut som om dei er opptekne med eit oppdrag einkvan har gjeve dei, og dei får såleis gå i fred.

Köhlmeier skriv hjarterått og smertefullt om eit brennaktuelt tema som gjer djupt inntrykk. I denne vesle perla av ein roman ser vi bitar av ein vanskeleg flyktningeproblematikk gjennom augo til eit uskuldig, lite barn. Lesaren ser borna utanfrå, men kjenner kulden, svolten og lorten på kroppen gjennom dei konkrete og nære skildringane av den uuthaldelege situasjonen dei rettslause, små flyktingane må overleve i. Yiza og Arian lever med lesaren lenge etter at boka er lesen. Ei viktig og naudsynt bok som burde fange mange si interesse.

Den østerrikske forfattaren har ein stor produksjon bak seg, og har motteke fleire litterære prisar.

Boka er omsett av Stein Dahl Mathisen.

Merete Byrøygard

Lom folkebibliotek

Jeg så alt

av Kirsti Blom

Oktober forlag, 2013

På slutten av 1700-tallet skakes Spania av voldelige politiske omveltninger, rigid religiøsitet, brutal hungersnød, ville vertshusnetter, mord på søppeldyngene i mørke bakgater og ran langs sølete landeveier. Parallelt med elendigheten glitrer juveler, briljanter, rubiner og safirer ved hoffet og hos andre mektige som bærer kniplinger og fløyel.

I 1789 blir Francisco Goya valgt til hoffmaler. Hans begavelser er ikke tilpasset tidens kunstidealer. Han maler alt han ser enten det er stygt eller pent, skjønt eller forferdelig, godtfolk eller uhederlige. Han maler svinestiene, møkka og dritten i rødt, blått og gult eller med dystre farger og grove penselstrøk. Han er samtidig en av de mest ettertraktede portrettmalere blant kongelige og adelige. Han regnes som den moderne kunstens far.

I romanen følger vi Goyas privatliv fra barndom som sønn av en forgyller, gjennom ungdom og voksenliv med kone, elsker, elskerinner og friske fester, i tung sorg for hvert barn som dør av svakhet, pest eller ukjent årsak til alderdom med døvhet og dårlig syn. Han levde fra 1746 til 1828. 

Jeg så alt er både en historisk roman og kunstnerroman. Stilen er intens og fortettet med et driv uten dødpunkter. Jeg hadde en fargerik leseopplevelse.

«Og gult av alle slag, det dro forbi øynene, brant, men det grønne også, falmet, irrende eller gjennomskinnelig, nesten sort noen ganger, og deretter oppdaget han brunt, varmt, slik som sauene og geitene, og rødt, grålig. Blåfargen, hvor kom den fra? Kanskje var det avskallinger, nedfallsflak av himmel hilst og her. Også det blodrøde fantes, stadig vekk, når solen gikk ned, når moren kysset ham, …»

Kirsti Blom debuterte i 1972 og har gitt ut flere romaner, dikt, noveller og en rekke bøker for barn og ungdom, deriblant faktabøker om dyr og natur i Arktis. Hun har en spesiell kjærlighet til Spania og har skrevet både romaner og dikt derifra.

Utgitt på Oktober forlag 2013. 394 sider.

Eldbjørg Nyborg

Dovre folkebibliotek

Paris er alltid en god idé

av Nicolas Barreau

Cappelen Damm, 2017

Rosalie elsket fargen blå. Det hadde hun gjort hele livet. Og nå hadde hun levd i tjueåtte år.

Slik starter historien om Rosalie Laurent, som er en stolt innehaver av en papirbutikk i Paris. De mest populære varene i butikken er Rosalies egne ønskekort, unike for hver enkel kundes egne innspill og ideer.

Så en dag kommer en eldre herre inn i butikken hennes. Mannen er ingen ringere enn barnebokforfatteren Max Marchais, en fransk versjon av Roald Dahl. Etter tjue år har Max endelig bestemt seg for å skrive en ny bok som skal hete "Den blå tigeren" - og han ønsker at Rosalie skal illustrere den.

Noen måneder senere, kommer den amerikanske litteraturprofessoren Robert Sherman stormende inn i butikken hennes og beskylder dem for å ha stjålet historien. Han hevder hardnakket at "Den blå tigeren" var hans egen mors historie. 

I hjerte sitt ønsker Rosalie å tro Max på at det var han som skrev historien, men når hun, sammen med Robert, begynner å grave litt dypere, avdekker de sannheter hun aldri hadde forventet. Dessuten forandres deres noe motstridende forhold seg til et vennskap og gryende romantikk.

Boka er oversatt av Miriam Claire Lane.

Dette er absolutt en bok du kan kose deg med i sommer, enten du sitter hjemme eller ligger på stranden. Jeg besøkte Paris for et par år siden, og etter å ha lest denne boken fikk jeg virkelig lyst til å reise tilbake.


Rita Ulen
Sel bibliotek

Hjertet er en ensom jeger

av Carson McCullers

Aschehoug, 2016

Sørstatane på 30-talet. Døvstumme John Singer bur saman med ein annan døvstum, den matglade grekaren. Men når grekaren blir sjuk og havnar på mentalsjukehus, må Singer byrje tilvera på nytt. Så blir han kjend med fire personar: den fattige tenåringsjenta Mick, som har hovudet fullt av musikk; kafèeigaren Biff Brannon, den provoserande agitatoren Jake Blount; og den svarte legen Dr. Copeland, som er svært engasjert i "negerspørsmålet". Alle finn dei vegen til John Singer, ein slags taus skriftestol for store og små problem. Vi kjenner varmen dirre over byen, heten gjer at menneska må senke tempoet, hemmeleg liv utspelar seg på natta. Rasismen gjennomsyrer samfunnet, svarte lev annanrangs liv, og blir lett tilfeldige ofre for sinne og frustrasjon frå fattige kvite.

Boka vart utgjeve i New York i 1940, da var Carson McCullers berre 23 år. Den kom på norsk første gong i 1945, og i ny språkdrakt i 2016. Da boka kom ut i USA fekk ho status på line med "Drep ikke en sangfugl" av Harper Lee. 

Karen Blixen var på sitt einaste New York-besøk i 1959. Da ynskte ho å møte to personar, Carson McCullers og Marilyn Monroe. Bileta frå lunchen deira er legendariske.

Denne utgåva er omsett av Ragnhild Eikli.


Signe Thoresen Rolstad
Dovre folkebibliotek

Velkommen til Amerika

av Linda Boström Knausgård
Oktober forlag, 2017

Svenske Linda Boström Knausgård, født i 1972, debuterte i 1998 med diktsamlinga Gör mig behaglig för såret. Så gikk det 13 år, før hun i 2011 utga novellesamlinga Grand mal. I 2013 kom romanen Helioskatastrofen og i 2016 kortromanen Velkommen til Amerika.

Velkommen til Amerika fikk veldig god mottagelse i Sverige, og ble innstilt til den hederstunge svenske litteraturprisen Augustprisen i 2016. Som broderfolk med nesten samme språk, så føles det litt feil og unødvendig med oversettelse til norsk, vi kan jo bare lese på svensk! Men den er oversatt, av Monica Aasprong, og kom ut på Oktober forlag i år. Boka har fått veldig gode anmeldelser her til lands også.

Jeg-personen i boka er Ellen på 11 år. Hun bor i en stor flott leilighet midt i Stockholm, sammen med moren som er skuespiller, og den eldre broren. Faren er død, og Ellen vet med seg selv at det er hun som har skyld i det. Hun ba høyt til Gud om at faren skulle dø, og da gjorde han det. Faren hadde psykiske problemer. Det medførte mye uro i familien, og det endte med at foreldrene ble skilt. Da faren tilslutt ble funnet av en sjukepleier så hadde han vært død i tre uker. En slik makt hadde altså det som Ellen sa. Ellen bestemte seg for å slutte å snakke.

Det er en sterk og veldig godt skrevet bok. Linda Bostrøm Knausgård forteller med en egen ro og har veldig fine beskrivelser og betraktninger. Det er en familie i sterk spenning. Skolen er bekymret for Ellen. Moren er sterk, vakker og glad. Hun viser stor omsorg og forståelse, gir til og med Ellen sigaretter da hun har prøvd å røyke første gang som 11-åring. Men Ellen har sluttet å snakke og broren spikrer igjen døra inn til rommet sitt.

Mye i Ellens liv stemmer overens med Linda Bostrøm Knausgårds eget liv. Hennes mor er også skuespiller og tok i mot elever, de bodde i en stor flott leilighet sentralt i Stockholm, hennes far hadde psykiske problemer, hun hadde også en mormor i Nord-Sverige. Men historien er skjønnlitteratur.

Jeg leste boka som e-bok, det er gratis og tilgjengelig for alle som vil, ta kontakt med biblioteket hvis du ikke har lånekort med pinkode. Ellers er den også veldig fin som vanlig bok, med ekstra god og behagelig papirkvalitet på omslaget.

Får du tak i boka på svensk, kan det ellers være en ide å lese den i den originale språkdrakta.

Gunvor Bolstad Rustad
Nord-Gudbrandsdal vgs., avd. Otta, Biblioteket

Skrue McDucks liv og levnet

av Don Rosa

Egmont Kids Media, 2016

Skrue McDuck er for meg den mest samansette og interessante anda av alle karakterane i Disneyunverset. Han blir oftast framstilt som sur og gjerrig, men alle som har lese nokre seriar veit at Skrue er mjuk på botnen, og at han har tent formua si gjennom ærefullt, hardt arbeid.

Skrue McDuck vart skapt av meisteren Carl Barks i 1947, alle vaksne i Noreg har eit forhald til "den gode teiknaren" frå oppveksten. Skrues reiser rundt om i verda vart alltid skildra med overraskande riktige fakta, så vi lærte faktisk litt når vi las teikneseriar.

Den "nye gode teiknaren", Don Keno Rosa, vaks også opp med Carl Barks sin Skrue McDuck. Don Rosa har heile tida basert  historiene sine på Carl Barks sitt forteljarunivers. Teikningane hans er utruleg detaljrike, og historiene er støtt bra.

Skrue McDucks liv og levnet er ei heilt spesiell historie. Ho kom ut i tolv kapittel mellom 1991 og 1993. Don Rosa har gått grundig gjenom alle Skruehistoriene til Barks og leita fram, og kronologisert, kvar einaste kjensgjerning om Skrues tidlige liv. Fann han ein referanse om noko som helst som Skrue har vore med på, blir dette utdjupa ein eller annan stad i serien. Don Rosa har også lagt utruleg mykje arbeid i å lesa seg opp på historiske fakta, sjølv eit bakgrunnsbilete av gullgravarbyen Dawson frå 1898 har ekte namn på hotell, butikkar, saloonar, til og med tannlegen sitt namn stemmer.

Teikneseriane til Carl Barks og Don Rosa er nesten alltid "utu hyllun" her hos oss, ungane elskar fortsatt denne fantastiske kulturarven. Eg trur at også vaksne som har trudd dei er for vaksne for nyare historier frå Andeby, vil ha stor glede av å lesa denne praktutgåva av ein teikneserie. Gjennom nesten 450 sider får vi dei 12 originale kapitla, nokre tilleggskapittel, tidslinje for Skrue sitt liv, utgjevingsdata, utdjupning av referansar til Carl Barks-historier, samt introduksjon til kvart kapittel av sjølvaste Don Rosa.


Are Flaten
Lom folkebibliotek

Therese Bertheau : tindebestigerske og lærerinde

av Anne-Mette Vibe
Fri flyt, 2016

Therese Bertheau (1861-1936) var en kvinnelig fjellpioner og den første kvinnen til å bestige Store Skagastølstinden, «Storen», i 1894.

Hun levde i en tid hvor kvinner fikk nye rettigheter og muligheter i samfunnet. Forfatter Anne-Mette Vibe har skrevet biografien om tindebestigersken og lærerinden, som i likhet med andre kvinner i sin samtid klatret i lange skjørt og små hatter.

Boken om Therese kom ut for første gang i 2012 som et hefte utgitt av Universitetsbiblioteket i Oslo. Det ble et referanseverk både i fjell- og kvinnehistorien. Therese Bertheau - Tindestigerske og Lærerinde er en utvidet utgave med nye kapitler og bilder.

Det er en fin liten bok som gjerne kan leses av de som er glad i fjellet. Boken kan også leses som kvinnehistorie i et fjellperspektiv; om hvordan de første kvinnene begynte å ta del i en ellers så mannsdominert sfære med fjellvandring og tindebestigning.

Nyt boken og bruk den gjerne som inspirasjon til egne fjelleventyr.

May Britt Josten
Sel bibliotek

Far din

av Bjørn Ingvaldsen
Gyldendal, 2016

Det lille bygdesamfunnet lever i fred og fordragelegheit, dei fleste jobbar på fabrikken og har eit bra liv.

Men - så blir den lille bygda råka av ei tjuveribølge.

Leo kjem heim frå skulen ein heilt vanleg dag. Det står ein framand bil i gata. Ein nysgjerrig, skadefro og sensasjonslysten nabo seier: «Politiet er her, og dei har arrestert far din». Bygdesamfunnet får raskt greie på kva faren til Leo har gjort. Han har stole ting på fabrikken der han jobbar, og han har stole ting heime hjå venner og kjente.

Faren er ein tjuv -  no er han arrestert - Leo og mora har ikkje ant nokon ting.

“Jeg trakk pusten. Mamma så ikke på meg. Hun så mot TV-en. Jeg så på mamma.
- Har han stjålet TV-en vår?
- Vet ikke.
- Stolen din?
- Vet ikke. Sikkert.
- Er alt vi eier, stjålet? Klærne mine? Spillene? Senga mi?
- Jeg vet ikke. Ikke alt. Noe, kanskje.
- Tar politiet alt vi eier?
Mamma snudde seg mot meg, så på meg.
- Alt vi eier? sa hun. Alt vi eier? Vi eier ikke noe. Alt sammen har den jævelen stjålet.”

Politiet tek med seg sykkelen som Leo fekk til bursdagen sin, den er tjuvgods. Bestekompisen Roger held seg plutseleg unna. Bygdesamfunnet rottar seg saman mot den lille familien. Klassekameratane mobbar og dei må flytte frå huset dei bur i – det er fabrikken som leiger ut husa til arbeidarane sine.

Heldigvis viser det seg at det finst gode menneske også - og at det finst håp.

Boka er ein ungdomsroman som absolutt kan lesast av vaksne. Den er lett å lese, men ikkje fullt så lett å fordøye. God bok!

Sigrun Eide

Skjåk folkebibliotek