26. sep. 2016

Frykt og jubel i Jotunheimen, forteljingar om folk og fjell

av Sigrid Sandberg

Skald, 2015


Frykt og jubel i Jotunheimen av Sigri Sandberg (Innbundet)
Mens vi avslutter årets sommersesong i fjellet og drømmer om neste års vandringer, klyvinger eller klatringer, anbefaler jeg litt kulturhistorie fra Jotunheimen. Sigri Sandberg beretter også om egne turer i nyere tid på en interessant og spennende måte.

Boken handler også om kvinner i fjellet. Når begynte de å klatre? Og ikke alle jegere var vel menn i vikingetiden heller? Sandberg forteller om mytologi og jotunkvinner, om fangst og budeier og om Astri Drægni, fjelldronningen på Turtagrø. Astri og mannen var vertskap på Turtagrø i mer enn 45 år. Stedet har røtter tilbake til 1880-årene og omtales ofte som fjellsportens vugge. William Cecil Slingsby bodde mye her og var den første til å bestige Store Skagastølstind. Eller var han det? Folk bodde jo i Hurrungane lenge før Slingsbys tid, men de skrev ikke om sine turer.

Som en rød tråd gjennom boken leser vi om Store Skagadølstind som forfatteren har besteget en gang i fortiden, og som hun gjør om igjen.

Dette er en interessant og underholdende bok for alle som er glad i fjellhistorie, liker å gå turer og som gjerne leser biografisk stoff. Sigri Sandberg er fast spaltist i UTE (magasinet) og har skrevet eller vært medforfatter i seks bøker fra før. Frykt og jubel i Jotunheimen ble utgitt i 2015.

Eldbjørg Nyborg
Dovre folkebibliotek

13. sep. 2016

Slutten på verden slik vi kjenner den

av Erlend Loe

Cappelen Damm, 2015


Bok nummer tre om Doppler, den tidligere så vellykkede mannen som ramla på sykkel, og deretter forsvant inn i skogen for å leve sammen med elgkalven Bongo. Når Doppler nå, noen år senere, bestemmer seg for å gjenforenes med sin familie ser han at det gamle huset hans er malt blått, og navnet hans på postkassa er byttet ut med Egil Hegel. Egil Hegel? Hvem er det? Doppler bestemmer seg for å gjenerobre sin plass i familien. 

Det kan røpes at det ikke går så bra med Doppler. Det er vanskelig å venne seg til mennesker og sivilisasjonen igjen etter årevis alene i skogen med en elg. Og Doppler mener at det heller ikke går så bra med verden. Bare se på rosabloggingen, tenker Doppler. Det er endetidstegn det. Han ser ikke mer lyst på livet etter å ha blitt kjent med dommedagsprepperen Sensei Arntzen.

Gjennom Doppler klarer Loe å vise oss det rare med verden rundt oss. Språket underliggjør alle disse små eiendelene våre, og alt det vi gjør i hverdagen. «Åtte kom Gregus ut med Egil Hegel, i joggetøy, naturligvis, og den kjekke løpesekken som han utvilsomt hadde matpakke i, tre skiver grovt, hjemmebakt brød, antok Doppler, og kanskje en sitrusfrukt, jo, tenkte han, utvilsomt en sitrusfrukt». 

Så trist så trist, men så utrolig morsomt. 

Signe Thoresen Rolstad
Dovre folkebibliotek




7. sep. 2016

Evighetsbarna

av Beate Grimsrud

Cappelen Damm, 2015


Forsiden på Grimsruds bok viser de fire hovedpersonene, evighetsbarna.

Felles for disse fire er at de alle er i førtiårene og bor alene i Stockholm. De blir aldri helt voksne, føler seg ensomme og utenfor, og lever helt i sine egne verdener.
Siri er den vi følger tettest. Hun er 42 år, selger klær i en bruktbutikk, har reist jorden rundt og tror hun er blitt gravid med en indisk guru. Det skal vise seg at svangerskapet er innbilt, og hun legges inn på psykiatrisk sykehus.

Den mannlige hovedpersonen er André, anestesisykepleier og ensom, han også. Han bor sammen med katten Kassandra, som han har lange monologer for og som nesten blir som et menneske for ham. André innleder et forsiktig vennskap med sykehusfotografen Tomas. Han har ingen andre venner, er styrt av tvangstanker, og lar seg bare med nød og neppe lokke ut av André for en øl i ny og ne.

Alle fire ser etter noen å dele verden med,noen som kan lære dem å bli voksne? Romanen handler om å våge å ta ansvar for eget liv, ikke bare å søke etter noen som kan redde en. I så måte kan boken sies å være opptakten til at en kjærlighetshistorie kan bli mulig. Men i mellomtiden er også romanen en kjærlighetshistorie. For den eneste som elsker et annet vesen i romanen, dypt og betingelsesløst, er André. Han elsker en katt.

De som likte En dåre fri, kommer også til å like Evighetsbarna. Grimsrud er en norsk forfatter som er bosatt i Stockholm. Hun har blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris flere ganger.


Rita Ulen
Sel bibliotek


1. sep. 2016

Denne dagen, et liv

av Jens Andersen

Cappelen Damm, 2015



Astrid Lindgren (1907-2002) er Nordens største barnebokforfatter og en forfatter de fleste kjenner til. Til jul i 2014 kom danske Jens Andersen med den store nye biografien om Astrid Lindgren, Denne dagen, et liv. Den kom på norsk høsten 2015. 

Jeg vil på det sterkeste anbefale denne boka. Jens Andersen går veldig grundig til verks og forteller mye om Astrids Lindgrens liv som ikke har vært kjent tidligere. Han har samarbeidet nært med Astrids Lindgrens datter Karin og har fått tilgang til upubliserte brev, dagbøker og fotografier.

Til tider er biografien spennende som en kriminalfortelling. Det er nesten helt utrolig hvordan Astrid Lindgrens liv følger hele den nordiske historien på 1900-tallet. Hovedhistorien om Astrid Lindgrens liv er kjent for mange, blant annet hennes idylliske barndom. Men Jens Andersen går så detaljert til verks at det kommer fram så utrolig mye interessante og spennende detaljer fra hele Astrid Lindgrens 94-årige liv.  Noe av det mest dramatiske er perioden rundt da 18-årige Astrid ble gravid og fødte sønnen Lasse i København. Historien om Lasse har vært fortalt i alle år, men her får vi vite så mye mer om alt som foregikk i kulissene i sakens anledning. 

Det er uhyre interessant å få et så detaljert bilde av vår alles Astrids Lindgrens liv. I 1978 ble Astrid Lindgren tildelt de tyske bokhandlernes fredspris. Den prestisjefylte prisen skulle overrekkes ved en høytidelig seremoni. Men da arrangørene leste takketalen hennes som ble sendt ned på forhånd, returnerte de den med beskjed om at hun bare skulle motta prisen og takke «kurz und gut». Vi blir stolte på vegne av henne når Astrid Lindgren da gir beskjed om at i så fall fikk heller en fra den svenske ambassaden komme og takke «kurz und gut». Hovedbudskapet i talen var nemlig at for å få fred i verden må man begynne med å komme de huslige tyrannene til livs. Dette var ikke populær tale hos arrangørene. Men de gav seg da, og Astrid Lindgren holdt sin tale, som vakte enorm oppsikt.
Jens Andersen har et meget godt språk, og boka har fått en veldig god oversettelse til norsk av Agnes-Margrethe Bjorvand. Dette er ei bok som man gjerne ønsker kunne vært mye lenger! Den er også rikelig illustrert med bilder som til dels ikke har vært offentliggjort tidligere.

«Jeg bare lever i vei og synes at man skal behandle hver dag som om den var den eneste man har» sa Astrid Lindgren. Lev i vei og les denne boka.

Gunvor Bolstad Rustad
Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, avd. Otta. Biblioteket

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...