21. aug. 2015

Mandeltreet

av Michelle Cohen Corasanti



Michelle Cohen Corasanti har skrive ei gripande, sterk og vakker forteljing om den talentfulle guten Ichmad som veks opp i ein landsby underlagt israelsk militærstyre på 1950-tallet.

Tolv år gamle Ichmad blir vitne til at lillesystera, på grusomt vis, blir drepe av ei landmine. Kort tid etter blir faren arrestert, og familiens heim, levebrød og den frodige appelsinlunden blir konfiskert. Familien blir tvunge til eit liv i fattigdom og uvisse. Dei blir overvåka av israelarane og etter at dei vart jaga frå heimen sin, må dei bu i telt og nokre skarve pappesker. I hemmelegheit klarer dei å byggje seg eit bitte lite hus. Men etter berre nokre få dagar kjem israelarane og brenn ned huset på nytt. Dei hadde nemleg ikkje «byggeløyve». Det einaste som står att er familiens mandeltre. Løyve ville dei aldri fått i og med at faren sit fengsla.

Men Ichmad er fast bestemt på å forsørge familien, og ved hjelp av sine ekstraordinære evner i matematikk og fysikk, samt ein ivrig lærar, vinn han eit universitetsstipend som gjer det mogleg. Studiane fører han ut på ei inspirerande reise i ei verd full av fordommar, men også uendelige moglegheiter.

"Mandeltreet" er ein evig aktuell roman – ei dramatisk og sterk beretning om hat og konflikter, men også ei vakker historie full av håp og optimisme.

"Mandeltreet" er ein roman du ikkje klarer å leggje frå deg, den er intens heile vegen.  
Veldig god bok! Den finst også som e-bok.

(Her er ein liten "smakebit" frå boka.)

Sigrun Eide
Skjåk folkebibliotek

12. aug. 2015

Underkastelse


av Michel Houellebecq

Vi er i Frankrike i 2022. Det moderate partiet Muslimsk brorskap sin kandidat Mohammed Ben Abbes, har akkurat vunne presidentvalet. Islamsk styre med tilhøyrande sharialovgjeving vert innført gjennom ein demokratisk prosess.

Romanen "Underkastelse" har fått mykje merksemd. I tillegg til den kontroversielle tematikken, vart boka i heimlandet lansert same veke som attentatet mot satiremagasinet Charlie Hebdo fann stad. Hovudpersonen er den middelaldrande litteraturprofessoren François, desillusjonert, ekspert på dekadente Huysmans, med eit høgt forbruk av unge studiner. Kanskje står François som ein representant for heile den europeiske eliten og den vestlege sivilisasjonen som er i fritt forfall. Opplysingstida er over, religiøse strøymingar vinn fotfeste og tek over makta. Og president Abbes nølar ikkje. Etter kort tid er utdanningsinstitusjonane islamiserte, kvinnene er ute av arbeidslivet og fleirkoneri er innført. Korleis kunne det skje? Ytre høgre som kjempa med Muslimsk brorskap om valsigeren, tapte da venstresida og sentrumspartia støtta dei moderate muslimane. "Fjetret av sin grunnleggende antirasisme, var venstresiden ute av stand til å bekjempe ham, til å benevne ham." Slik forklarar forfattaren venstresida sitt forhold til Abbas. 

François på si side misser i fyrste omgang jobben ved Sorbonne, men etter relativt kort tid i tenkeboksen, vinn høge lønningar, prestisje og det forgjetta fleirkoneriet over skepsisen, han konverterer til islam.

Det er fiksjon og satire, men ein stiller seg jo likevel spørsmålet om kor realistisk scenarioet er. Mitt kall er ei å svare, men eg hadde stor glede av å lesa den tankevekkjande og medrivande boka. Sjølv stiller eg meg blant anna spørsmålet om kvar feministane er. Og i vårt samfunn der kvinnene er vinnarar i utdanningssektoren og på stadig fleire samfunnsområde, leikar eg med tanken; kva om kvinner og menn byttar roller i romanen? Ein velvaksen gourman(n)d ved grytene, ein velartikulert samtalepartnar til teen og ungjyplingar i tjueåra til "forlystelsen". It's about time, er det ikkje, damer? Iallfall i fiksjonen. Men vi må nok skrive ho sjølve. Hoho. 

Rita Mundal
Lom folkebibliotek



5. aug. 2015

Håp og andre farer


av Laila Lalami

«Fjorten kilometer. Murad hadde grunnet på det tallet hundrevis av ganger det siste året – var det verdt risikoen? Noen ganger sa han til seg selv at avstanden var en bagatell, en forbigående ubeleilighet, og at overfarten ville ta tretti minutter hvis været holdt. Han tenkte i timevis på hva han skulle ta seg til når han var på den andre siden, og han så for seg jobben, bilen, huset. Andre ganger klarte han bare å tenke på kystvakten, det iskalde vannet, pengene han måtte låne, og han undret seg over hvordan fjorten kilometer kunne skille ikke bare to land, men to univers.»

Jeg er ikke vant til å tenke på håp som en fare, så jeg ble nysgjerrig på denne tittelen. Det viste seg at boka handler om båtflyktninger. Mer enn 30 000 mennesker har omkommet på vei fra Afrika til Europa fra 2000 til i dag. Til tross for mange ulykker fortsetter flyktningene å komme på denne måten og nyhetene melder jevnlig om båtflyktninger.

Hvorfor velger mennesker å legge ut på en slik farefull ferd? Til tross for at de har hørt om farene fra de mange som ble sendt tilbake, velger de å ta sjansen.

I Håp og andre farer møter vi Murad, Faten, Halima og Azis på vei over Middelhavet i en oppblåsbar gummibåt. Hva fikk dem til å trosse farene på havet, og hva fikk de igjen for det? Vi følger de fire unge menneskene i Marokko før båtreisen, får greie på noen av de vanligste årsakene til at de våger ferden over havet og hvordan det gikk med dem.

Forfatteren er født og oppvokst i Marokko, bor i USA, har studert ved universitet i flere land, har doktorgrad i lingvistikk og er professor i kreativ skriving. Boka ble utgitt i 2006 og oversatt til norsk av Jonas Bjørnebye i 2009.

Dovre folkebibliotek
Eldbjørg Nyborg
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...