25. nov. 2014

Sånn ble det

av Maren Uthaug


Romandebutanten Maren Uthaug er halvt samisk, halvt norsk og oppvaksen i Danmark, akkurat som hovudpersonen i boka, Risten. Men sjølve dramaet i boka er ikkje sjølvbiografisk i følgje forfattaren.
Norske Knut og samiske Rhitta skil lag og Knut tek med seg dottera Risten og dreg frå Kautokeino til si nye venninne Grethe i Sønderjylland. I bagasjen ber Risten med seg sine samiske røter. Bestemoras sterke  tru på dei underjordiske, respekten for nordlyset - og at sølv beskyttar. Men mest av alt ber ho med seg kjensla av å ikkje høyre til.
«Inntil hun flere år etter hadde lært dansk med perfekt uttale, utviklet hun et ordforråd som var støvsugd for ord med «r» Rød var ikke lenger en mulighet som yndlingsfarge dersom noen ville vite det. Og ble hun spurt hvor mye to pluss to var, påsto hun uten å blunke at det var fem og ikke fire. Det var bedre å være dum enn å være annerledes»
Risten får ikkje noko godt forhold til den misforstått velmeinande adoptivmora men i kjellaren husar Grethe nokre vietnamesiske båtflytktningar og blant desse er Niels, ein gut som kjenner seg like framand og aleine som Risten. Eit varmt venskap og sterke band veks fram mellom desse to.
Først som vaksen møter Risten att mora si i Norge. Dette møtet blir ikkje som forventa og det viser seg at ikkje noko var som Risten hadde trudd.

 Uthaug skildrar menneskelege handlingar og drifter rett fram og utan filter. Tematikken i boka er alvorleg men ofte ispedd svart humor. Her er ingen romantisering rundt den samiske kulturen, snarare tvert i mot. Nokre av karakterane står fram som nærmast karikerte og mistar etter mi meining noko av truverde, men alt i alt er dette ein medrivande og interessant leseoppleving som eg kan anbefale.


Tove Jøndal
Hjerleid bibliotek

21. nov. 2014

Det går ikke over

av Jakob Arvola


Novellesamlingen "Det går ikke over" er Jakob Arvolas debutbok. Som tittelen antyder er boken et dykk ned i menneskelig smerte, og vi møter personer som på en eller annen måte plages av egne valg eller vanskelige opplevelser i livet. 

Et av bokens hovedtemaer er taushet; det som aldri ble sagt og det som ikke kan sies. Ifølge forfatteren selv er boken delvis et oppgjør med taushetskulturen på 70-tallet, en taushetskultur «knyttet til det emosjonelle». Vi møter blant annet den angrende pensjonisten som aldri fortalte sin kone at han elsket henne. Vi møter kvinnen som kjemper med hvordan hun skal fortelle sin ektemann at hun vil forlate ham og deres sønn. Samtidig, på tross av bokens alvor, er det heller ikke fritt for humoristiske innslag; en gammel matematikklærer oppsøker en av sine elever 30 år senere for å forbedre hans elendige karakterer, noe som fører til en ganske absurd situasjon. Både tematikk og persongalleri favner bredt, og de fleste vil kunne kjenne seg igjen i noe. Arvola skriver godt og engasjerende, og man oppdager også etterhvert at noen av novellene henger sammen. Dette grepet gjør boken enda mer interessant, og jeg tok meg ofte i å gå tilbake for å lese novellene på nytt.

"Det går ikke over" er en sterk debut som gjør at leseren sitter tilbake med en blanding av alvor og behagelig undring.

Øyvind Sæthereng
Bibliotekarstudent, Høgskolen i Oslo og Akershus


11. nov. 2014

Drammens rekordbok

av Ingvild Schade



Velkommen til Ingvild Schades univers! Eller til Drammen som alt kretser om i debuten til Oktober forlags eneste debutant i høst, Ingvild Schade.
For etter å ha lest denne boken sitter jeg igjen med følelsen av å ha bli invitert inn i et eget univers, eller en parallell virkelighet der Drammen er verdens viktigste by, og karakterene høyst virkelige, til tross for at de er i høy grad karikerte, surrealistisk skildret med en stor dose humor.
I “Drammens rekordbok” møter vi møter forfatteren Reidar Larsen, som er en nydelig parodi på den alvorlige norske forfatterspiren, samt søsteren Aina Therese, svogeren Jan Beige som er Drammes høyeste mann, og Glenn som er hans 13 år gamle nevø som har blitt utvist fra skolen for å ha skrevet et langdikt om andre drammensbeboere.
Humoren, satiren og det absurde står sentralt, og det føles som om Schade har plassert en osteklokke over hjembyen sin Drammen, tilsatt passe doser naiv humor og rørt godt rundt. Som leser befinner man seg i dette universet, og det er det deilig avbrekk fra mye av den gravalvorlige samtidslitteraturen man ellers leser. Schade leker seg med ord og utrykk gjennom hele boken, det kan minne om lesebøkene man hadde på barneskolen til tider, men altså på en bra måte. Rim og regler.Men gjennomført bra. Og morsomt.

Inkludert i boken får man lese Glenn sine dikt, utdrag fra Reidar Larsen sin “Fravær i rom”, samt utdrag fra chatlogger Jan Beige har med en 16 år gammel jente på Internett. I tillegg har Schade selv illustrert boken med naive og styggfine tegninger som forsterker følelsen av at man er i et eget Drammensunivers. Anbefales!

Skrevet av Anders Klette
Bibliotekarstudent, Høgskolen i Oslo og Akershus

5. nov. 2014

Vi må snakke om Kevin

av Lionel Shriver


En grusom skolemassakre fra gjerningsmannens mors perspektiv. Men til tross for en så stor og fryktelig begivenhet, det er ikke massakren som er hovedpoenget her. Vi møter en mor og en sønn som er i krig med hverandre, som har vært i krig siden den dagen gutten ble født. Og denne gutten er vanskelig å elske. En slik djevelunge finnes det ikke maken til i litteraturen. Men er egentlig mor en pålitelig forteller? Har hun med seg hjertet når hun oppdrar sin sønn? Kanskje er ikke virkeligheten svart eller hvit, men boka tvinger oss til å veksle mellom å lure på om det er mor eller sønn som er grunn til massakren. Dette er en bok om å elske et barn, men samtidig hate det. Det er en fortelling om skyldfølelse og om å tilgi. En perfekt bok for mørke høstkvelder. Og for en avslutning!



Signe Thoresen Rolstad
Sel bibliotek

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...