I morgen forsvinner jeg litt til

av Laila Sognnæs Østhagen

Signe er hovedpersonen i denne boka. Hun har et langt liv bak seg, hukommelsen svikter og nå har hun bare øyeblikkene igjen.

Hun bor på et sykehjem og lurer hver dag, igjen og igjen, på hvor hun er. Hun vil hjem til Tåsenveien 5 og klippe plenen. Hun går opp og ned korridoren på sykehjemmet og lurer på om hun er på et skip eller på et hotell. Hvem er damen som kommer på besøk og som kaller henne mor og hvor er egentlig hennes egen mor?  Mange av minnene som dukker opp er fra oppveksten med en mor som ikke har det så bra.

Signe har innimellom «klare» øyeblikk og reagerer på hvordan de rundt henne opptrer og prater, både de andre eldre og de som jobber på sykehjemmet.

I morgen forsvinner jeg litt til er ei fin bok som alle som har noe med demens å gjøre bør lese. Ja, også de som ikke har hatt slike erfaringer med nære pårørende eller venner og alle som har tenkt seg inn pleie- og omsorgsyrket.

Boka virker troverdig om hvordan livet kan være for et menneske som er dement.

Skjåk folkebibliotek
Hanne Gran

Huset Longbourn

av Jo Baker

Likte du Jane Austens Stolthet og fordom? Da tror jeg du vil like denne boken også. Her er historien sett fra tjenestefolkenes side. Vi følger Sarah som er like gammel som de eldste Bennet søstrene, Jane og Elisabeth. Sarah er også opptatt av kjærligheten og fremtida, men der ender likhetene. For Sarah fortoner Bennett søstrenes liv seg sorgløst, bestående av middager, ball og andre sammenkomster. Sarahs liv på Longbourn derimot er hardt, med oppgaver fra tidlig morgen til sent på kveld.

Det er krigstid, men Herr Bennet har vært heldig og har skaffet en mannlig tjener, James. I dagdrømmene har Sarah alt klart for det første møte med James:

Hun vil si «God morgen», og han vil si «God morgen» tilbake. Så vil hun takke ham for at han hadde feid gårdsplassen for dem, og han ville si «Vær så god,» og så ville samtalen bare fortsette derfra og de ville være i gang. (s. 37)

Det går ikke slik, og i tillegg har James en mystisk og ukjent fortid som han ikke deler med de andre.


Nyt gjerne boken under et pledd, med en kopp te og en scones, mens du venter på den nye sesongen av Downton Abby som starter søndag.

May Britt Josten
Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, avd. Otta

Mississippi

av Hillary Jordan

Som stikkord for denne romanen  vil eg nemne  kjærleik, vennskap, problematikken farga/kvit,  Ku Klux Klan.

Handlinga går føre seg i Sørstatane i USA like etter 2. verdskrig.
Henry får sitt største ynskje oppfylt og kan endeleg kalle seg plantasjeeigar. Saman med kona  Laura og deira to døtrer,  flytter han til «Gjørmehølet»  som Laura har døypt staden der ute i øydemarka.
Langt frå sin eigen familie og sivilisasjonen,  prøver Laura å skape eit godt liv for seg og familien. Det er ikkje enkelt med den brutale svigerfaren  Pappy,  både Laura og resten av familien lir under Pappy sine utbrot.

Når svogeren Jamie vender heim frå krigen blir tilvere mykje lettare for Laura, og etter kvart oppstår det varme kjensler  mellom dei.

Den svarte forpaktarfamilien har ein son,  Ronsel,  som òg har delteke i krigen i Europa.  Jamie og Ronsel  har ein bakgrunn i krigens skrekk og gru som gjer at dei tyr saman.  Dette fell ikkje i god jord og det ender med forferdelege  handlingar av menneske som står familien nær på mange måtar.

Denne boka er både engasjerande, spennande og ikkje minst opplysande med tanke på korleis farga vart behandla. 
Ei bok som rørte ved heile kjensleregisteret  mitt.

 Grethe Stavheim Mømb
 Lesja bibliotek

 

Fornemmelsen for slutten

av Julian Barnes

Julian Barnes ellevte roman handler om fire venner: Tony, Colin, Alex og  Adrian fra England. Vi treffer dem først som skoleelever, så studenter på 60-tallet. En av dem, Tony Webster, er hovedpersonen og jeg-fortelleren i denne romanen. 40 år senere er han pensjonist, en ensom og alminnelig mann. Han får et uventet brev fra en advokat som kaller han tilbake til ungdomsårene og starter med en gjennomgang av et liv.
Tony begynner å friske opp gamle minner for å forstå sitt eget liv. Men det viser seg at han er en upålitelig forteller som husker bare det som passer for han. Fortiden slik han beskriver den mangler mange detaljer og stemmer ikke med virkeligheten. Er minnene våre så  upresise at man ikke kan stole på dem? Hvordan fungerer hukommelsen vår?
Temaet i boken er menneskers forhold til hukommelsen. "Det du ender med å huske er ikke alltid det samme som du har vært vitne til", sier forfatter. Og som en av venner, Adrian, pleide å si: "Historie er vissheten som oppstår der hukommelsens feilbarlighet møter dokumentasjonens utilstrekkelighet."
Julian Barnes viser god innsikt i ungdoms tanker og eldre folks behov. Han skriver intelligent og elegant om ungdommens begjær og alderdommens svakhet, om minnets upålitelighet, om omvurdering av verdier, om skyld og ansvar, om tid og erindring. Boka inneholder tydelige detektivelementer som tilfører den mer dynamikk og spenning. Alle gåter blir løst bare i slutten av boka når vi får vite sannheten og hvordan ting henger sammen. Men finnes det en sannhet som er lik for alle?

Elvira Tjønnholm

Sel bibliotek