26. feb. 2014

Arkitekt

av Merethe Lindstrøm


Jeg kikker på tanna i speilet da telefonen ringer. Stemmen din kommer gjennom røret, liten og tynn, du gjør deg yngre enn du er. Ikke gjør deg til, har jeg lyst til å si, hvorfor gjør du deg til. Du sier du har noe å spørre om, men du forteller det ikke med en gang. Du drar det ut, venter, som om det er en overraskelse, men det er aldri en overraskelse.
Mamma, sier du. Kan jeg ikke ha med noen hjem?

Vi er inne i Merethe Lindstrøm sitt novelleunivers, nærare bestemt i novella Bestevenn i den nye boka, Arkitekt. Vi møter aleinemora og dottera som blir ljos og glad i stemma, ho har fått ei ho kan kalle bestevenn som ho vil invitere med heim til den tronge og rotete leiligheita. Det handlar om bestevenninna som vil sjå film, om å låne videospelar hos naboen så bestevenninna ikkje skal tenkje at vi er rare som ikkje har spelar. Det handlar om mora si rotna tann. Bestevenn er tannverk i skriftleg form, ein verk som smertar i heile kroppen, eit langtrekt Au gjennom heile novella.

Lindstrøm er mest kjend for romanen Dager i stillhetens historie som ho vart løna med Nordisk råds litteraturpris for i 2012. Ho kunne knapt funne ein meir dekkjande tittel for å skildre forfattarskapen. Lindstrøm skriv lågmælt med stor sprengkraft, ein skarpskyttar som skyt med lyddemping. Ho skriv om relasjonar, om einsemd, angst, om det usagte mellom menneske. Når eg les Lindstrøm, tenkjer eg på glatt, mørkeblå silke, på kjøleg eleganse, og eg tenkjer at dette stoffet er blant dei aller finaste i verda i sitt slag.

Rita Mundal
Lom folkebibliotek

17. feb. 2014

Buddha på loftet

av Julie Otsuka



Denne vesle boka forteller historien til en gruppe japanske kvinner som på 20-tallet dro til Amerika for å gifte seg med allerede utvandrede japanere. De reiste med drømmer og håp om en bedre framtid, virkeligheten ble en annen. De kom til vordende ektemenn som ikke lignet på fotografiet de hadde sendt og de fleste fikk et liv med hardt arbeid og usle boforhold.
Denne første generasjonen hadde alltid en lengsel tilbake til Japan, men fant etter hvert sin plass i de nye landet. Barna deres var derimot født inn i det amerikanske samfunnet og følte seg hjemme der.
Angrepet på Pearl Harbour i 1941 endret imidlertid alt for japanske innvandrere. Fra å være de som ble foretrukket til all slags arbeid fordi de var raske og pålitelige var de nå plutselig blitt fiender. De "forsvinner" en etter en, først mennene, så kvinnene og barna. Alle japanske immigranter blir sett på som potensielle landssvikere og sendt til interneringsleire.

Fortellerteknikken er spesiell, vi følger ikke bare en kvinnes historie. Det er et kollektivt "vi" som forteller, dermed blir vi presentert for mange kvinners liv fram mot den felles forvisningen.
Dette er en bok om identitet og lojalitet, om fordommer og klasseskiller. Denne lite ærefulle epoken i amerikansk historie er også beskrevet i boka "Hotellet på hjørnet av søt og bitter".
Julie Otsuka er selv etterkommer etter japanske immigranter. Romanen har fått en rekke priser. Hun har også skrevet en bok fra interneringsleirene, den er foreløpig ikke oversatt til norsk.


Oddlaug Espe Hammerstad
Dovre folkebibliotek

11. feb. 2014

Siste dans og andre fortellinger

av Victoria Hislop









To rivaliserende brødre, en ensom landsbyprest, en brudgom som hjemsøkes av fortidens romanser og to søstre på leting etter svar på barndommens uløste gåter …

Med sin helt unike fortellerstemme og evne til å fange den ekte greske atmosfæren gir Victoria Hislop liv til et knippe uforglemmelige og fargerike karakterer. Siste dans byr på åtte stemningsfulle, bittersøte fortellinger – historier du tar med deg vide
re, lenge etter at siste side er lest.


 
Mona Rudi Hegge
Sel bibliotek, Heidal filial

7. feb. 2014

Stiklingen

av Audur Ava Olafsdóttir


22 år gamle Lobbi vet ikke hva han vil med livet, men han har arvet morens interesse for roser og hagearbeid. Istede for å begynne å studere drar han til Sør-Europa for å jobbe som gartner i en berømt rosehage. Hagen, som ligger i et kloster, har ligget urørt en stund og Lobbi er ansatt for å sette den i stand igjen. Med seg fra Island har han stiklinger fra en sjelden rose som moren dyrket i hagen sin i det karrige islandske landskapet.

Etter en tid dukker Anna opp med den ni måneder gamle Flóra Sól. Datteren de fikk ved et uhell sist sommer. Lobbi må forholde seg både til rollen som far og kanskje også som kjæreste.

Dette er en sjarmerende historie der tilbakeblikk flettes inn i historien og lar oss bli kjent med Lobbi, familien hans og hvorfor han valgte å reise til rosehagen i klosteret et sted i Sør-Europa. Jeg ser for meg en avslappet og rolig Sør-Europeisk liten landsby når jeg leser boka og den gir meg lyst til å pakke kofferten, reise sørover og finne landsbyen. Sette meg ved et bord på en fortauskafé og nyte en kopp kaffe, før jeg rusler opp til klosteret i nærheten for å spasere rundt om kring i hagen og nyte alle de ulike rosesortene.


Kos deg med denne lille boken!


May Britt Josten
Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, avd. Otta

3. feb. 2014

Jordmora

av Katja Kettu


Den finske jordmora Villøye er dotter av ein kommunist, og har levd som ein utstøytt heile livet. I vaksen alder nyt ho derimot respekt for sin særskilt dyktige måte å ta i mot born på.

Under Lapplandskrigen forelskar Villøye seg i den sterkt traumatiserte, tyske SS-offiseren og fotografen Johann, og ho sørgjer for å få jobb i fangeleiren Titovka, der Johann er utstasjonert. I leiren havnar ho etter kvart på den berykta kvinneavdelinga, der dei mest brutale overgrepa foregår. Då krigen går mot slutten, må paret rømme, og dei hamnar då på kysten av Noreg i ei lita bortgøymd koie i Dødmannfjorden.

Kettu skriv om krig, kjærleik og lidenskapleg sex i ei språkleg blanding av rå brutalitet og høgstemt poesi, ofte med sterke assosiasjonar til natur og dyreliv: "Du luktet så smertelig godt. Som fuglemelk strøket på reinbukkpels".

Boka skiftar i tid og forteljarstemme, så ein gjer lurt i å lese overskriftene på kapitla godt, då dei tid- og stadfestar hendingane i kvart kapittel.

Aldri har eg lese ein kjærleiksroman som har skore seg så skarpt inn i sinnet mitt med sine kvalmande, brutale skildringar, på same tid som historia står som ei poetisk perle i alt det groteske. Ein eineståande roman, men ikkje for sarte sjeler...

Merete Byrøygard
Lom folkebibliotek
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...