27. jan. 2014

Det finnes ingen helhet

av Helga Flatland


Dette er bok nummer tre om bygda som mistet tre unge menn i Afghanistan - Tarjei, Trygve og Kristian. Den fjerde som dro, Bjørn, kom tilbake. I "Bli hvis du kan. Reis hvis du må." fikk vi høre om hvorfor de ville verve seg til krigen i Afghanistan, i den neste boka "Alle vil hjem. Ingen vil tilbake." om hvordan det gikk med de som ble igjen etter dem og om sorgen.
Nå har det gått noen år. Hvordan er det å leve videre for familie, venner og andre i bygda? Julie, Tarjeis søster, er odelsjente og tar over gården med sin lille familie. Vi får høre mer om Bjørn. Han var syk og ikke med den dagen de andre ble sprengt i stykker av en mine. Han er nærmest usynlig når han kommer hjem. Hva gjør det med ham når de andre har fått heltestatus? Ragnhild, som er innflytter og bygdas lege, er sentral i boka. Hun kommer i kontakt med de fleste i bygda og gjennom henne ser vi hvor ulikt mennesker forholder seg til tap og sorg. Men hvordan har hun det egentlig selv?

Dette er ei fin bok der det står mye mellom linjene.
Helga Flatland fikk Tarjei Vesaas` debutantpris, Ungdommens kritikerpris og Aschehougs debutantstipend for den første boka, "Bli hvis du kan. Reis hvis du må."

Hanne Gran
Skjåk folkebibliotek

15. jan. 2014

Du skal elske lyset

av Margaret Skjelbred



Alva er åtte år då ho brått mistar faren sin i ei arbeidsulykke. Medan mora forsvinn inn i ei sorg så djup at ho nesten ikkje er i stand til verken å sjå eller ta omsyn til barna sine, flytter den  reduserte familien attende til besteforeldra i mora si heimbygd. Alt Alva har forbundet med livet; lyset, gleda, latteren er med eitt reve bort frå henne. Her er ein verden prega av streng religiøsitetet, av forbod og forteiingar. 
Spesielt bestefaren, som er strengare enn Gud sjølv, står fram som ein skremmande figur for Alva. Kjærleik, omsorg og verkeleg nærheit er fråværande i bestefaren sine humørlause formaningar og mon tru om han ikkje eigentleg foraktar både dottera og barnebarna på grunn av dei valga dottera gjorde då ho gifta seg med ein mann utanom Menigheita?

Vesle Alva, som etterkvart veks til og kjem i tenåra, kjenner inni seg kva som føles riktig og kva som føles galt, men det er ikkje alltid at dei vaksne følgjer desse spelereglane. Dette forvirrar henne, men ho ikkje har nokon å gå til for å spørja. Dermed står ho i fare for å få øydelagt den naturlege rettesnora i livet - magefølelsen - fordi ho aldri får bekrefta at ho «føler rett".
Redninga blir på mange måtar alle minnene ho har frå tida saman med faren, og at faren dukkar opp i ei slags trøsterolle i fantasien hennar  kvar gong ho har behov for det.

Boka handlar og om Alva si mor, som i si tid forlet alt det dystre i heimbygda for å få eit betre liv fylt av kjærleik og varme, men som etter at mannen hennar døyr må vende heim til alt ho i si tid tok avstand frå, det er ein høg pris ho betaler for dette.
Forteljarstemma vekslar gjennom boka - nokre gonger er den mora si, andre gonger barnet Alva si. Etter kvart slepp fleire stemmer til, blant anna ei aldrande Alva som i realiteten er den som fortel historia om barndommen sin og fylgjene det fekk for familien hennar då faren døydde.

Ei vakker bok om barn si evne til å overleve. 
Grethe Stavheim Mømb
Lesja bibliotek

6. jan. 2014

Korrigeringer

av Jonathan Franzen

 
Vi alle er på søken etter lykken, men hva er det og hvor finner vi den? Enid Lambert, en typisk amerikansk husmor fra Midtvesten, grubler over grunnen til at hun ikke har hatt det perfekte ekteskapet og de perfekte barna hun drømte om. Livet hennes ble ikke slik hun planla. Enids mann, den pensjonerte jernbaneingeniør Alfred Lambert, har valgt egen karriere framfor barn og familien. Og liv til Enids tre barn tilsvarer ikke hennes forventninger og syn på vellykkethet.
Romanen er strukturert rundt den største av Enids drømmer: å samle hele familien til jul. Det hun glemmer, er at ingen av barn vil hjem til julefeiring og familiekos. Selv om de har dårlig samvittighet overfor sine gamle foreldre, distanserer de seg fra deres livsstil og er bevisst på ikke å bli som dem. Hovedproblemet er ikke at barn ikke kan forstå sine foreldre - de ønsker ikke å forstå dem.
Alle medlemmene i familien Lambert befinner seg i dyp konflikt med tilværelsen eller i uholdbare situasjoner, og hele familien er i ferd med å bli ødelagt av misforståelse. Barna prøver å skaffe seg respektable liv, men ingen av dem har lykkes i det. Den amerikanske drømmen, som Enid har drømt for dem, er ganske langt unna. Barna forteller historier fra sin egen synsvinkel, derfor "sannheten" i fortellingen korrigeres hele tiden.
 
Handlingen i romanen foregår i Amerika på slutten av 20 århundre og rommer mange aspekter ved det moderne livet. Franzen forteller om metallurgi og Internett, om nevrologi, aksjemarked og politiske partier i Litauen og om mye annet. Romanen tar opp flere samfunnsproblemer og moralspørsmål. Kan den tradisjonelle familien overleve i det postmoderne samfunnet? Kan familien binde oss sammen? Hvor stort er skillet mellom det tradisjonelle og det moderne? Kan vi finne lykken og harmonien i en høyteknologisk verden?
 
 
Elvira Tjønnholm
Sel bibliotek

 

 

 

 

 

 

 
 
 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...