Heimfall

av Eirik Ingebrigtsen

Familie og jul; kva fløyelsband knyter seg ikkje rundt oss alle. 

Det er Johan som tenkjer. Johan som har mist si høgt elska kone Inger og skal feire den fyrste jula utan henne. Johan som får heim den døyande dottera Judith. Johan som har sonen Einar som feirar jul på Gran Canaria. Johan som har grannen Audun som sitt faste punkt i tilveret. Johan som vaskar og legg granbar rundt veggane i kjellaren  for å hindre golvtrekken krype bort til senga der Judith skal ligge. Johan som tenkjer at sjølv om det er ei omsorg i alt han gjer nå, så vil han ikkje ha dottera her likevel.

Vi kjem inn i forteljinga fire dagar før jul, familiehøgtida framfor nokon med alle sine forventningar og tunge tradisjonar. Dette er inga lykkeleg juleforteljing. Det er ei forteljing om sorg, lengt og einsemd, ei slags omvend juleforteljing. Boka krinsar kring tabuar knytt til familierelasjonar, til individet og familiefellesskapen. ...det er den pendlinga vi også heldt på med, familien, heile tida prøva å møtast... ei uendeleg sorg over å vera aleine bak kjærleiken i å tilhøyra andre... Familie er berre eit ord, tenkjer Johan.

Heimfall har akkurat blitt tildelt Sultprisen og er ein nydeleg roman du kan lesa langsamt og avdekkje lag på lag med meining. Boka greip tak i meg og heldt meg i eit stramt grep lenge etter at eg la ho frå meg den natta eg ikkje sløkte nattlampa. Heimfall er ei av mine sterkaste leseopplevingar i år.

Rita Mundal
Lom folkebibliotek

Uka etter

av Stein Erik Lunde

Året er 1963. Denne lille boka handler om Arne, 12 år, i uka etter mordet på John F. Kennedy.  Arne bor i en blokkleilighet i utkanten av Oslo sammen med foreldrene sine.  Han og vennen Kjell prøver å finne ut om de kan gjøre ting sammen og være glade som om ingenting har skjedd. Kan de ha det gøy når de voksne er sjokkerte over mordet på presidenten?  Arne får dårlig samvittighet fordi han glemmer å tenke på mordet. Kan han være opptatt av jenter selv om hele verden sørger?

Boka passer for barn og voksne. Selv om handlingen er lagt til 1963 er den aktuell for barn og ungdom i dag også.  Nesten hver dag skjer det store ulykker og katastrofer som ryster verden,  samtidig som vi må leve våre liv. Det er fint med en bok om forelskelse fra en gutts synsvinkel og at man ikke trenger være tøffest i verden. Jeg var barn på 60-tallet og kjenner meg godt igjen.

Boka kom ut i 2012.

Hanne Gran
Skjåk folkebibliotek

Den fremmedes barn

av Alan Hollinghurst

Romanen er delt opp i seks delar og fevnar eit heilt århundre.

Handlinga tek til ein weekend sommaren 1913 på eigedomen Two Acres som er familieheimen til George Sawle. Han har med seg heim ein gjest denne helga,  venen Cecil Valance.  Valance er ein vakker og bekymringslaus poet som den 16 år gamle syster  til George, Daphne forelskar seg i.  Det skal visa seg at det er fleire som er betatt av Cecil, nemmeleg George.

Før Cecil dreg skriv han eit dikt i minneboka  til Daphne som han kallar «Two Acres».  Ho tek dette som ei kjærleikserklæring og ser ikkje, eller vil kanskje ikkje sjå, kva følelsar det er mellom George og Cecil. Diktet blir hans mest kjende og etter at Churchill siterer diktet under fyste verdskrig, representerer det sjølve England.

I neste scene er vi 13 år fram i tid til året 1926. Daphne har fått tittelen Lady Valance og etter kvart forstår vi at Cecil har falt i krigen og Daphne er gift med broren.  Forfattaren skildrar ikkje alle hendingane i klar tekst, men let oss gjera oppdagingane gjennom at dei blir referert til.

Eit tema i boka er dei homofile sin kvardag, om å leva eit dobbeltliv og om kampen for å kunne stå fram som den ein verkeleg er. Samt korleis haldningar til homofile forandrar seg over eit århundre. Eit anna tema er kampen om Cecil sitt ettermæle.

Grethe Stavheim Mømb
Lesja bibliotek

Brevboken

av Mikhail Sjisjkin

 

Mikhail Sjisjkin har brutt myten om at den intellektuelle prosaen i Russland tilhører en smal gruppe. Han har mottatt de mest betydningsfulle litterære prisene i Russland, blant annet Nasjonal bestselger for Venushår i 2005.

 

Brevboken er en verdig oppfølger til Venushår. Ved første øyekast ser den ut som en tradisjonell kjærlighetsroman. Et ungt par, Aleksandra og Vladimir, skriver kjærlighetsbrev til hverandre, han fra krigen i Kina, hun fra sitt hjem i Russland. De forteller hverandre om sine hverdager; familier og venner, drømmer og fantasier, håp og  gleder, smerter og sorger. Så viser det seg at de to skrivende ikke kjenner hverandre og kan dermed ikke lese hverandres brev. De lever under forskjellige forhold og i forskjellige tidsepoker.

 

Bokens hovedtema er livets sårbarhet og forgjengelighet. Den første kjærligheten blir den eneste og den siste. Den strekker seg ut over personenes liv og tar aldri slutt. Dette er også en roman om livets hemmelighet, om at døden er den samme gaven som kjærligheten. Et brev eksploderer verden, og tidens strøm blir brutt. Fortiden blir nåtiden. De to kjærester går mot hverandre for å knytte den brutte tiden.

 

Foreldrenes kjærlighet, barns vennskap, aldring, ensomheten, krigens mareritt - Sjisjkin beskriver ikke bare liv til Aleksandra og Vladimir, men liv til sine lesere. Vi kjenner oss igjen i disse beskrivelsene og følelsene av karakterene. Til slutt blir vi stilt overfor spørsmålene: "Hvem er vi?",  "Hvor er vi?" og "Hvor kommer vi fra?"

 

Elvira Tjønnholm

Sel bibliotek