27. nov. 2013

Hjem

av Toni Morrison


Handlinga er lagt til Georgia i USA på 50-talet. Her veks hovudpersonen Frank opp, ein svart gut på 24 år som har kome heim frå Korea-krigen. Frank og dei to barndomsvenene verva seg til militæret for å koma bort frå heimeplassen med stillstand og fattigdom. Berre Frank vender heim i live, men han har fått store mentale sår etter dei grufulle opplevingane i Korea. Han kjem heim for å hjelpe veslesyster si som han alltid har vore sterkt knytt til og har teke ansvar for. Dei to har hatt berre kvarandre.

Etter at Frank verva seg, har systera latt seg utnytte både av menn og arbeidsgjevarar. Hjå den siste misser ho neste livet før Frank dukkar opp og reddar ho. Vel heime stiller nabokvinnene opp og pleiar syskena med omsorg og klokskap. Frank oppdagar kvalitetar ved heimeplassen som han ikkje har evna og sett tidlegare; samhald, stoltheit og livsvisdom.

Toni Morrison blir rekna som ei av dei viktigaste representantane for afroamerikansk litteratur og fekk i 1993 Nobelprisen i litteratur for forfattarskapen sin. Ho er kjend for å ha eit direkte, men svært poetisk og levande språk. Slik er det også i boka Hjem som eg kan anbefale på det varmaste.

Torill Iversen
Lom folkebibliotek

19. nov. 2013

Sønnen

av Michael Rostain



Rørande, varmt, sterkt og ekte
I denne korte sjølvbiografiske romanen gjev Michel Rostain oss ei nær og varm forteljing om eit nesten ufatteleg tap. Vi møter ein far som har opplevd alle foreldre sitt største mareritt. Sonen, Lion, på 21 år, dør plutseleg av hjernehinnebetennelse.

Lion var ein vanleg ung mann som var godt i gang med planleggjing av framtida. Etter hans død byrjar Michel å tenkje over om det er noko han kunne gjort for å forhindre sonens død. .

Eit sterkt verkemedel i boka er at forteljaren er den døde Lion. Forfattaren har dikta seg inn i sonen sitt hovude og prøvar på den måten å formidle kva han tenkjer om faren og hans sorg. Dermed kjem vi tettare innpå deira far-son-forhold, og via sonen får vi oppleve både humor og glede.
 
Med Lions "stemme" beskriv Rostain tida før og etter dødsfallet, fortvilinga, sorgen og raseriet.  Det er sjølvsagt ei sår forteljing, men den er fylt med klokskap, varme og til og med litt humor. Faren er tidvis både komisk og patetisk der han saumfer tinga til sonen.

Dette er ei skjønn lita perle av ei bok, ei varm og trist-god forteljing med mykje kjærleik.
God bok!

Sigrun Eide
Skjåk folkebibliotek

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...