21. juni 2013

Profetene i Evighetsfjorden

av Kim Leine

Vi følger nordmannen Morten Falck fra hjemtunet på Lier, via teologistudier i København, til pastorvirke og langsom fordervelse på Grønland på slutten av 1700-tallet. Med voldsom fart skildrer Leine en tid og et samfunn preget av nød, vold og epidemier. Her rår mørke, kulda, gapestokken og Bibelen. Vi kan tydelig lukte kloakken, og kjenner lus som pipler ut fra hvitpudrede parykker. Tross ubehaget vil en bli værende i dette universet. Det er noe rått over Leines beskrivelser, og en detaljrikdom en sjelden møter. Språket er også sterkt inspirert av tida det skrives fra, fullt av pussige bilder og mye humor.
 På den lille boplassen «Evighetsfjorden» har en gruppe grønlendere samlet seg. De vil ha et selvstendig samfunn, og streber etter løsrivelse fra Danmark. Pastor Falck blir sendt til denne avkroken for å få bukt med problemene.

Dette er på alle måter en stor historie; handlingen strekker seg over mange år, persongalleriet er komplekst og fargerikt, Leine tar oss med til et område vi ikke kjenner så godt, og språket tar helt pusten fra en.

 
Signe Thoresen
Sel bibliotek

12. juni 2013

Fortellingen om sju bål

av Johan B. Mjønes


Mary er ei fattig ung kvinne av indiansk bakgrunn som bur i Sør-Dakota saman med den sjuke dotter si. I Washington bur fotballspelaren Russell, som etter ei bilulykke blir tvinga til å gje opp karriera. På meisterleg vis knyter Johan B. Mjønes saman desse to skjebnene, samstundes med at han tenner sju historiske bål som  kastar glør inn i notida med den brutale bakgrunnen til indianarane.

Sjeldan har ein roman fylt meg med slik avsky i opprør og fortviling over valdtekter, mord og mishandling skildra så brutalt og pinleg nøyaktig. Mjønes målar bilete så groteske at lesaren vemmest i kvalme og opprør. På same tid serverer forfattaren dei vakraste, mest rørande scener som strålar i hjartevarme gjennom teksten. Som når Mary varsamt løfter ei tåre frå kinnet sitt og legg den som eit smykke på panna til den døde dotter si...

Mjønes skildrar truverdige hovudpersonar som tek bustad i lesaren, alt frå dei grusomme soldatane til den indianske bestemora. Dei mange gjentakingane i teksten forsterkar opplevinga og byggjer opp under den romanen som for meg blir gøymt i hjartet som ei uforgløymeleg, groteskt vakker forteljing.

Merete Byrøygard
Lom folkebibliotek

4. juni 2013

Den hvite fjæren

av John Boyne

Tristan Sadler er den eneste fra sitt kompani som overlever kampene  i  Frankrike  og kommer hjem til England etter Den første verdenskrigen.
To år senere har han samlet nok mot til å oppsøke søsteren til en av medsoldatene. Han sier det er for å levere noen brev som hun i sin tid sendte broren Will, men den egentlige grunnen er langt mer komplisert.  Han ønsker å fortelle hva som egentlig hendte da Will døde, og kanskje håper han også på forståelse for de valg han selv gjorde.
Tristan og Will møttes som unge gutter på treningsleir før de ble sendt videre til kampsonene.  De ble raskt venner, og var begge spente på det som lå foran dem. Virkeligheten ble tøff og vennskapet ble satt på store prøver. Krigen er grusom, dagene er fryktelige, og kameratene faller en etter en.
Bakteppet i denne boka er krigen, men det viktige er likevel relasjonene mellom menneskene. Hva skjer med dem som dag etter dag må tåle ekstreme påkjenninger? Boka handler om feighet, mot, styrke, svik og den vanskelige kjærligheten.
Tittelen på boka spiller på at en hvit fjær under første verdenskrig ble et symbol på feighet, og ble brukt om menn som ikke deltok som stridende i krigen.  Boka er lettlest, men setter spor!
Forfatteren har tidligere skrevet bl.a. Gutten i den stripete pyjamasen.
Oddlaug Espe Hammerstad
Dovre folkebibliotek


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...