13. des. 2017

Astridene : Kvinnene kring Olav Tryggvason

av Solveig Aareskjold
Saga bok, 2017


I denne boka får vi historien rundt Olav Tryggvason på en ny måte, fortalt via kvinnene rundt ham. De spilte en viktig rolle i livet hans. Han ble berga som spedbarn av den snarrådige mora, nådde voksen alder ved hjelp av den kloke fostermora og fikk styring over Norge på grunn av søstera. Men, det var også på grunn av en kvinne han endte livet. Fordi han tråkka på æra til Sigrid Storråde havnet han i slaget ved Svolder, der han stupte i sjøen og forsvant.

Moderne fremstillinger om vikingtiden har en tendens til å portrettere kvinner som hjelpeløse vesen. Går en derimot tilbake til de eldre sagaene tegnes et annet bilde av kvinner. Som Solveig Aareskjold skriver i boka:

«For sjølv om hovudpersonane som oftast er menn, og kvinner berre er med der dei har ei avgjerande rolle i mannleg kamp og krangel, opptrer dei med kolossal sjølvtillit, slik berre den kan gjera som er trygg på sitt eiget verd. Når ein har lese ei stund, stig det fram eit univers der menn og kvinner har like mykje dei skulle ha sagt, og lever saman i kjærleik og respekt.» 

Solveig Aareskjold debuterte som romanforfatter med romanen Det indre tempel i 1987. I senere år har hun gått inn for å gjøre eldre litteratur mer kjent, blant annet med bøkene Valkyrjesong (2012) og Lesebok for jenter (2014).

May Britt Josten
Sel bibliotek

7. des. 2017

Rigels øyne

av Roy Jacobsen

Cappelen Damm, 2017


«Rigels øyne» er den tredje boka om Ingrid frå øya Barrøy på Helgelandskysten.

«De usynlige» frå 2013 handlar om Ingrid, hennar familie og fiskebøndene på Barrøy frå 1913 til 1928.

I «Hvitt hav» frå 2015 er handlinga lagt til åra 1944 til 1945.  Nokre russiske krigsfangar frå fangeskipet Rigel vart skylt i land på Barrøy. Alexander var ein av dei og som Ingrid forelska seg i, før ho fekk han av garde, på flukt. Jenta med det svarte blikket, Kaja, kom etterpå.

I årets bok,«Rigels øyne», er handlinga lagt til 1946. Da er kvardagen tilbake etter sigersrusen i 1945. Ingrid bestemmer seg for å finne ut om Aleksander kan vere i live. Kaja er snart eitt år. Ingrid legg ut på ei vandring frå Helgeland sørover gjennom Norge. I støvlar og kjole, med sekk på ryggen og barnet på magen. Ho går, syklar, tar båt og tog. Kvar gong ho ber om ein stad å sove, spør ho om det er nokon som hugsar ein russar på flukt den siste krigsvinteren. Ho møter både hjelp og motstand på sin veg.

Krigen har gjort noko med menneska ho møter. Det same har freden. Kven kan føle seg heilt reine?

Nordland var det fylket som tok imot flest flyktningar under evakueringa i 1944. Russiske og jugoslaviske fangar bygde vegar og jernbaner i nord. Det døydde fleire russarar på norsk jord under krigen enn nordmenn.

God bok!

Hanne Gran
Skjåk folkebibliotek

30. nov. 2017

Tung tids tale


av Olaug Nilssen

Samlaget, 2017


Diagnosesamfunnet, må alt liksom heite noko? Kvifor får ein ikkje berre vere den ein er, utan at det på død og liv må heite noko? Dette er spørsmålet Olaug Nilssen innleier romanen Tung tids tale med, boka som ho vann Brageprisen 2017 i klassa skjønnlitteratur for tidlegare i haust. I Tung tids tale blir vi kjende med Daniel og Olaug. Daniel er ni år og har diagnosen autisme. Olaug er snart førti og mora hans.

Boka handlar om Daniel. Det vakre barnet. Lys, blåøygd og med bollekinn. Daniel som er det første barnebarnet på begge sider. Daniel som smiler og strålar og har lært å snakke, lært å synge, lært å lage eggerøre og røre i grauten, Daniel som allereie kan namnet på mange dyr, gnu for eksempel. Daniel som kan synge og treffe alle halvtonane i Blåmann. Daniel som rundt treårsalderen begynner å miste språk, kommunisere mindre og mindre, blir uroleg og endrar personlegdom.

Boka handlar om Olaug. Den stolte mora, smilande ved sida av sonen på helsestasjonen da han var først ute med å løfte seg frå golvet, smilande da han som førstemann reiste seg og stod ved salongbordet, stolt smilande da han syng Mikkel rev prikkfritt i barnevogna før han fyller to. Mora som blir meir og meir bekymra når utviklinga stoppar opp og går attende, mora som blir frustrert og  kjenner på eit sinne som ho strevar med å meistre, som dømmer seg sjølv som ueigna mor, som må ta  inn over seg den alvorlege diagnosen til sonen og kjempe for at han og familien skal få den hjelpa og støtta dei treng. Olaug er mora som får beskjed om at ho må stå i det. Som innser at dette er sant. At det er berre det som  gjeld. Å stå i det.

Tung tids tale er eit blikk inn i det som for mange er ei totalt ukjend røynd. Det er eit vitnesbyrd frå foreldreståstad om kvardagen og utfordringane han byr på for ein familie i ein vanskeleg livssituasjon og om tankar og kjensler knytt til det å ha eit barn som får ein alvorleg diagnose. Mitt ynskje er at boka blir pensum for alle som jobbar med barn og unge, for legar og psykologar som stiller diagnosar og for andre helse- og omsorgsarbeidarar og fagpersonar som møter denne tematikken i jobben sin. Sist, men ikkje minst, er dette ei kjærleikshistorie om ei mor og eit barn. Ei historie om eit unikt barn, ein gut som er den han er, uansett kva merkelapp samfunnet har sett på han. Tung tids tale er ei bok eg håpar mange vil lesa og bli klokare av.

Rita Mundal
Lom folkebibliotek



22. nov. 2017

Et lite liv

av Hanya Yanagihara

Gyldendal, 2016


Et lite liv er Hanya Yanagiharas andre roman og en av de mest omtalte bøkene i USA i 2015. Boka ble oversatt til flere språk, nominert til en rekke amerikanske priser og ble en bestselger i mange land til tross for sine tunge temaer. Fysisk og psykisk vold, overgrep, sadisme, sykdom, selvskading er det bare noen av emnene som står sentralt i romanen.

Romanen begynner som en realistisk fortelling om ungdomsvennskap, en slags moderne parafrase over den klassiske historien om de tre musketer og deres brorskap. Arkitekten Malcolm, skuespilleren Willem, kunstneren JB og advokaten Jude er studiekamerater og venner for livet. Romanen er bygget opp rundt deres liv i New York hvor de fire kameratene prøver å realisere sine drømmer om karriere og suksess.

Etter hvert tar historien en annen vending og konsentreres om en av vennene - advokaten, matematikeren og logikeren Jude, den sjenerøse, den tapreste og den glupeste av dem. Han er foreldreløs, ble oppdratt i et kloster og kalt opp etter apostelen Judas Taddeus, skytshelgen for de fortvilte og fortapte. Judes fortid er full av gåter og avsløres sakte med hjelp av flere flashback. Handlingen skyter fart og stemningen blir mørkere idet fortellingen rulles opp og fortidens vonde hemmeligheter siver gradvis ut.

Romanen foregår i «vår» tid, strekker seg over 30 år, går tilbake til fortiden og tar slutt i vår nærmeste framtid. Fri komposisjon gir forfatteren mulighet til å hoppe frem og tilbake i tiden. Historien utspiller seg i velkjente amerikanske miljøer, men boka inneholder ingen konkrete politiske eller sosiale kjennetegn. Det er ikke de ytre hendelsene, men romanfigurenes indre liv og emosjonelle verden som danner denne fortellingen. Yanagihara blotter og vrenger deres sjeler. Detaljert og møysommelig beskriver hun karakterenes tanker, følelser og motiver.

Plottet bygges opp skarpt og ubarmhjertig. Hanya Yanagihara skriver usentimentalt og enkelt om helt ubegripelige ting. Hun skaper en helt usannsynlig verden, full av grusomhet og smerte, men veldig harmonisk, usammensatt og logisk. Ondskap, lidelse og urettferdighet er de absolutte konstantene i den verden på lik linje med godhet, medlidenhet og medmenneskelighet. Romanen åpner for mange slags lesemåter. Den kan leses som en bok om vennskap og kjærlighet, som en brutal homoroman, som en sterk historie om vold og overgrep, som fortellingen om kunstparadokser og matematikk. Eller en overveldende historie om barndoms traumer og sjelelige sår som aldri vil gro og ikke kan helbredes under et liv. Et lite liv ...

Oversatt av John Erik Ftydenlund

Elvira Tjønnholm
Sel bibliotek


10. nov. 2017

Erotika

av Inger Wold Lund

Cappelen Damm, 2017


Dette er en samling små erotiske tekster. Forfatteren, Inger Wold Lund, er billedkunstner og forfatter. Hun har hatt en rekke utstillinger både i Norge og utlandet. Hun er vant til å jobbe med kunst som kan være vanskelig å få øye på – og har laget en erotisk audioguide for t-banen i Berlin og en audioguide på Vigeland-museet i Oslo.
For en del år siden skrev hun noen erotiske historier. Disse leste hun inn på en lydfil, og så kunne folk komme til en tom leilighet og høre tekstene. Etter dette kunstprosjektet begynte folk å fortelle henne sine historier. Og denne samlingen er da en blanding av hennes egne tekster og historier hun er blitt fortalt.
Tekstene inneholder mye lengsel, sorg og savn, og er absolutt verd å lese. 

Her er et par smakebiter fra boka:

En gang. Sa hun. Gikk jeg forbi en mann jeg var så tiltrukket av at jeg uten å tenke meg om snudde meg og fulgte etter ham. Da jeg tok ham igjen, strøk jeg hånden over brystet hans og mot venstre skulder. Så dro jeg T-skjorten hans til siden så jeg kunne se blodårene. Jeg så ham i øynene før jeg flyttet meg bak ham. Så bet jeg ham i nakken. Og etterpå...? Spurte jeg. Etterpå gikk jeg min vei.

Når jeg sier jeg er ensom. Sa hun. Blir jeg spurt om jeg har tv.



Bodil Vorkinn
Dovre folkebibliotek

8. nov. 2017

Ting vi mistet i brannen

av Mariana Enriquez 

Gyldendal, 2017


Gjennom tolv noveller blir vi i denne boka med til Argentina, og det er inga snill reise gjennom Enriquez sitt Argentina vi gjer. Gjennom provoserande, direkte og brutale skildringar blir vi vitne til eit omsynslaust samfunn der fattigdom, kriminalitet og vald set standarden for kva eit kvardagsliv er, kva eit menneskeliv er. I novellene lev svart magi og overtru i sterk symbiose med den faktiske røyndommen. Her er urovekkjande forsvinningar, mord og sinnsforvirring, og alle detaljar tel (makabre såleis). Det er kort veg frå normal tilstand til total villskap. I «Pablito spikret spikeren (…)» høyrer vi om bussturguiden Pablo som er oppsett på historia om kanskje den mest berømte seriemordaren i Argentinas historie, Petiso med dei store øyro. Petiso kunne korkje lese eller skrive, han gjekk etter barn og dyr – han byrja å drepe i ein alder av 9 år, berre barnet sjølv. I «Huset til Adela» er ei ung jente sjalu på broren og nabojenta Adela når dei får lov til å sjå skrekkfilmar, men ikkje ho. Etter kvart blir dei tre oppsett på eit forlate hus i nabolaget, dei bestemmer seg for å gå inn i huset. Det utviklar seg fort til eit mareritt; huset summar, Adela skrik, og forsvinn – borte er ho. Som lesar kjenner du ei spenning, nesten ei suggererande kraft som vil dra deg inn til ein plass – ein plass du kanskje eigentleg ikkje vil vere. Du undrar kvar gong på kvar historia vil ende…

Ei mor og guten hennar forsvinn plutseleg i «Den møkkete gutten». Ei veke etter dukkar den døde kroppen opp… :  
«(…), akkurat der den største lyktestolpen sto, snudde hun seg. Hun lo og lyset avslørte at hun blødde fra gommene. – De fikk dem av meg! Ropet var til meg, hun så meg inn i øynene, med den grufulle gjenkjennelsen. Og så strøk hun seg over den tomme magen med begge hender og sa, høyt og tydelig: – Jeg ga dem denne og. Jeg lovte dem begge to.» (s.37).

Omsett av Kristina Solum.

Mariana Enriquez blir rekna for å vere ei av Argentinas beste og kanskje modigaste, unge røyster.

Ann Kristin Leirmo
Lesja bibliotek

2. nov. 2017

Så vakker du er

av Brynjulf Jung Tjønn
Cappelen Damm, 2013


Ei lita bok med stort innhald
Døden.
Det er sommar og alt er annleis.  Onkel Simon flyttar inn hjå Henrik og mora. Simon og Henrik har alltid hatt eit nært forhold, men no er Simon sjuk, veldig sjuk. Han er berre ein skugge av seg sjølv. Allereie første natta etter at han har flytta inn blir sjukdommen tydeleg, da ligg onkel Simon på badet og kastar opp, før han ligg livlaus på golvet. Simon har kreft og skal snart døy. Henrik som snart er ferdig med 10. klasse, tykkjer det er vondt å sjå at livet til onkelen ebbar ut.

Kjærleiken.
Medan onkelen ligg sjuk heime, kjem Kjersti attende frå Roma. Kjersti som kvilte hovudet på skuldra til Henrik rett før sommarferien. No er ho heime, og kva skjer no?
Det handlar om å gripe dei sjansane livet gir ein – og om at brått ein dag er det ikkje fleire sjansar å gripe.

Historia har ei fin veksling mellom sorg og glede, det stygge og det vakre.

Som alle gode ungdomsromanar, kan denne meir enn gjerne lesast av vaksne. Den kritikarroste boka har også fått Brageprisen.

God bok!


Sigrun Eide
Skjåk folkebibliotek
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...