17. aug. 2016

Parissyndromet

av Heidi Furre


«Han spurde meg om eg hadde gjort noko kult i det siste, og der og då svarte eg at eg hadde tenkt å flytte til Paris og han lo av meg og spurde om eg skulle leve ut klisjeen om å finne seg sjølv i Paris. Og kanskje skal eg det, kanskje eg endar opp med å finne meg sjølv i eit skap, under ei seng eller i baksete på ein bil, men mest av alt vil eg reise til helvete langt unna han, det skulle eg ha sagt, og så skulle eg ha gått, eller lagt meg ned på bakken, eller hoppa inn i ein pirattaxi, eller knust ei rute, kasta ein snøball med småstein i, sprengt ein postkasse, slått ned ei gammal dame. Men eg lo og gav han ein klem, og så gjekk han oppover mot Torshov, eg gjekk nedover mot Tøyen»

Tittelen til boken spiller på en diagnose man stiller på turister (særlig japanske) som får drømmer og illusjoner knust når de besøker byen. Det er ikke den drømmebyen de har sett for seg, men en by som alle andre med både gode og dårlige sider.

Parissyndromet er en fin liten bok om vennskap, kjærlighet og om forventninger til livet. Slik livet skal være, men som det ikke alltid er. Jeg likte særlig godt de lange setningene der forfatteren drar oss videre med tanker, ideer og forklaringer på ulike ting, akkurat slik som tankene ofte kan hoppe fra det ene til det andre.

May Britt Josten
Sel bibliotek

11. aug. 2016

Irma Dahl - den dedikerte begravelsesagenten

av Kristine S. Henningsen

Irma Dahl jobbar som telefonvakt hos Kirkens SOS-telefon, etter at ho har mista jobben som sjukepleiar på grunn av feilmedisinering av ein pasient. Irma er særskilt oppteken av døden, og ventar stendig på den "rette" telefonen -frå ein heilt seriøs sjølvmordskandidat.                                                                                                                                                                        
I påvente av "storfisken" får Irma kloa i jobben som ekstravakt hos gravferdsbyrået Wulffs, og kjenner det som at ho avanserer i dødens teneste. Ho går inn i jobben med stor iver og eit grensesprengjande engasjement; ho tek til med styrketrening for å bli sterkare til å bere kister, nyttar fritida på ekstra kundepleie, og spionerer på konkurrenten Lycke Hansen AS. Det blir råkøyring av likbil med last for å nå skuleavslutning, bering av alt for tunge lik ned tronge trappeoppgongar, og henting av gravstein i Valdres på nyttårseftan.                                                                                                                                                                                  
Gode doser morbid humor, krydra med dei mest underfundige sprell og dødsinspirerte påfunn, gjer denne boka til ei humrande oppleving. Leikande lett språk og pinlege scener gjev god framdrift og gjer lesinga fornøyeleg, utan å by på dei heilt store, litterære verdiane. På slutten av boka får lesaren innblikk i den urovekkjande bakgrunnen til hovudpersonen, men dette forblir noko mystisk. Kjennskapen med den godeste Irma Dahl er derimot ei sjeldan humoristisk oppleving!

Merete Byrøygard
Lom folkebibliotek

5. aug. 2016

Den japanske elskeren

av Isabel Allende

I denne romanen er det mange parallelle historier fram og tilbake i tid. Hovudpersonane er Alma og hennar familie og Ichimei.

Familien til Alma er polske jødar. Når 2.verdskrigen tek til i Polen blir Alma sendt til San Francisco for å bo hjå slektningar der. Ho blir ven og kjæraste med Ichimei, sonen til den japanske gartnaren. Etter det japanske angrepet på Pearl Harbor blir Ichimei og hans japanske familie fiendar av USA og dei to blir brutalt rivi frå kvarandre. Den japanske busettinga i California blir øydelagt  og det blir oppretta interneringsleirar for japanarane i ørkenen i Utah.

Når Alma og Ichimei møter kvarandre opp gjennom åra må dei alltid skjule kjærleiken. Det kan aldri bli dei to. Alma giftar seg med fetteren Nathaniel, får barn og eit langt liv.

Når forteljinga tek til er Alma 74 år og bur på aldersheimen Lark House i San Francisco. Her bur det hippiar, fritenkarar og spirituelle, det blir servert økologisk mat og alle kan leve eit fritt liv.

Livet til Alma blir fortalt gjennom den unge pleiaren Irina frå Moldavia og barnebarnet Seth. Både Alma og Irina ber på hemmelegheiter.

Boka er lettlese og innom mange tema. Det er dyster historie, kjærleik, humor og livsglede.

Hanne Gran
Skjåk folkebibliotek

27. jul. 2016

Stillitsen

av Donna Tartt

«Vi har kunsten, så vi ikke skal dø av sannheten»
Nietzsche

Donna Tartts tredje og foreløpig siste roman ble utgitt i USA i 2013 og vant Pulitzerprisen i 2014. Juryen mente at Tartt skrev «en vakker oppvekstskildring med utsøkte karakterer, og at «Stillitsen» er en bok som stimulerer hjernen og berører hjerte.»

Plottet i den nye romanen er bygget opp på samme måte som i Tartts to tidligere bøker: et tragisk dødsfall som skjedde mange år siden. Denne gangen er det moren til romanens hovedperson, tenåringen Theo Decker, som mister sitt liv under et terrorangrep på et kunstmuseum i New York. Hendelsene i dette museet danner utgangspunktet for romanen.

Bokas tittel henviser til et mesterverk fra den nederlandske gullalderen - et lite, sjeldent maleri av Carel Fabritius, som forestiller en gul fink, «lenket til en vagle etter den lille kvisten av en ankel. Ikke blyg, ikke engang uten håp, men standhaftig sittende på plass.» «Stillitsen» er også Theos mor yndlingsbilde som han «redder» ut av ruinene da han kommer til bevissthet etter eksplosjonen.

Etter ulykken blir livet til Theo snudd på hode. Han flytter fra sitt eget hjem til et fremmed barnehjem, bytter fosterfamilier, reiser gjennom en rekke sosiale lag - fra New York til Las Vegas og tilbake til New York. Og det stjålne maleriet følger med, innpakket i papp og putevar. Dette bildet er den eneste konstanten i livet hans, både en forbannelse og et siste halmstrå. Det er det eneste som holder livet hans sammen etter morens død.

Boka er full av detaljerte beskrivelser, litterære allusjoner, interessante refleksjoner og observasjoner og inneholder alt som hører med en ekte roman: en kjærlighetshistorie, en godt konstruert og spennende intrige, et sterkt budskap og et variert og fantasifullt persongalleri. Tartt er en mester i å skildre miljøer og omgivelser, en mester til å skrive tette, meningsfulle tekster og en mester til å forene ulike sjangrer. «Stillitsen» er både en moderne røverroman og en dannelsesroman. En veldig personlig, klok og trist bok om ondskapens paradoks, om skjebne og tilfeldigheter, om kunstens kraft.

I bokens siste kapittel henvender Theo seg direkte til sin ikke-eksisterende leser for å meddele sine innerste tanker rundt kunst og livet. Han erklærer sin kjærlighet til «Stillitsen», fordi det er «en ære og et privilegium å elske det Døden ikke kan ta». «Maleriet var hemmeligheten som hevet meg over livets overflate og gjorde meg i stand til å vite hvem jeg er… For om forferdelse og glemsel har fulgt bildet gjennom historien, har også kjærligheten gjort det. I den grad det er udødelig (og det er det), har jeg en liten, lysende ugjenkallelig del i den udødelighet.»

Elvira Tjønnholm
Sel bibliotek




22. jul. 2016

Berøringsangst



av Arild Dahl



Dette er en engasjerende og aktuell roman om innvandring i Norge. Forfatteren har gitt ut boka på eget forlag fordi han mener at innholdet er viktig, men for mange kontroversielt.

Helene er en kvinne i 50-årene, er utdannet sykepleier, men driver nå en gavebutikk på et lite tettsted.
Hun ser på seg selv som en kunnskapsrik og fordomsfri kvinne. Hun har alltid vært åpen og positiv til mennesker og kulturer fra andre land.
Men når hennes datter kommer hjem med ny kjæreste og sier at de snart skal gifte seg får hun store problemer. For Mohammed har foreldre fra Iran, han er praktiserende muslim og går på møter der ganske ekstrem islam forkynnes.
Helene frykter at hennes forelskede datter ikke vil få det godt dersom hun gifter seg med Mohammed. Hun syns alt går veldig fort og møter forholdet med ganske stor skepsis. Dette medfører at relasjonen mellom mor og datter også etter hvert blir ganske anstrengt.
Men Helene vil egentlig bare det beste for datteren, selv om hun kanskje bryr seg litt i meste laget.
Boken er en nærgående skildring av Helene, som alltid har stilt seg positiv til innvandringen, men som nå møter seg selv i døren -med selverkjennelse og oppgjør med tidligere holdninger.


Bodil Vorkinn
Dovre folkebibliotek




13. jul. 2016

Pupper og egg

av Mieko Kawakami


Natsu bur i eit lite husvære i eit av Tokyo sine nedslitne strok. Ho får besøk av storesystera Makiko og dottera hennar, Midoriko. Makiko jobbar til vanleg som vertinne på ein snackbar. Jobben inneber å vere omgjengeleg med kundar og syte for at dei drikk og et så mykje som mogleg. Medan Makiko er besetjande kroppsfiksert og har eit brennande ynske om å forstørre brysta, har Midoriko slutta å snakke. Kommunikasjonen dottera har med omverda, skjer kun gjennom notat i ei bok. Kortromanen viser kvardagssituasjonar dei kvinnene i mellom, og spinn heile tida rundt det eigentlege problemet. Midoriko er i utviklinga til å bli kvinne, og tankane hennar til kropp og andre problem, kjem fram gjennom dagboksnotata i teksten. Kva kjem så kroppsfikseringa til mora av? Og kva gjer det med dottera? 

Romanen kan lett lesast isolert og tolkast som ei forteljing om eit vanskeleg mor-dotter-forhold, men til romanen fylgjer eit fyldig etterord av omsetjar. Med dette i bakhand let det seg vanskeleg gjere ikkje å sjå romanen i ein større historisk kontekst, den knyter fortid og samtid. Dette visast gjennom den teikna røyndommen i boka, både sosialt og økonomisk. Samtidig kan eit litteraturhistorisk perspektiv speglast gjennom tematikken, språket og bruken av namna, i følgje omsetjar. Han meiner at i bakgrunnen ligg det her henvising til, kjent i alle fall for den japanske lesar, den kjente kvinnelege forfattaren Ichiyõ Higuchi og ei av hennar viktigaste noveller; «Takekurabe». Kortromanen gjev eit godt bilete på det å vere kvinne og ikkje berre ha ein kvinnekropp, kva økonomisk stilling og posisjon det måtte innebere.  Eit ynske om frigjering er nok stort, men langt frå synleg.

Ann Kristin Leirmo
Lesja bibliotek

5. jul. 2016

Perlen som sprengte skjellet

av Nadia Hashimi


År 2007
Forteljinga byrjar i Kabul. Vi møter ni år gamle Rahima og dei fire systrene hennar. Faren er traumatisert av krig og avhengig av opium. Mora blir sett ned på fordi ho ikkje har levd opp til forventningane om å føde ein son. Faren blir meir og meir aggressiv, han nektar til slutt døtrene å gå ut av huset. Den einaste jentene har kontakt med utanfor huset, er tanta Shaima.  Det er ho som fortel Rahima om tippoldemora Shekiba - ho som trossa skjebnen ved å bli ein bacha posh, etter ein gamal afgahnsk tradisjon. Som bacha posh kan jenter (i familiar utan sonar) kle seg og bli behandla som gutar. Som gutar kan dei gå på skule, handle på markedet og få seg ein ekstrajobb for å spe på familiens inntekter. Dette er ein fridom jenter vanlegvis berre kan draume om.

Som niåring blir Rehima bacha posh. Som 13-åring blir ho gifta bort til ein eldre mann...

Eit hundreår tidlegare
Shekiba har eit stort arr i ansiktet etter ei ulykke i barndommen. Arret gjer at ho blir sett på som eit monster og er umogleg å få gifta bort. Ho blir tvungen til å gå med burka for å skjule arrene. Når ho blir foreldrelaus etter ein koleraepidemi, prøver ho å skape sitt eige liv ved å gjere seg om til ein bacha posh. Frå den fattige landsbygda går turen til Kabul, der ho til slutt endar ved slottet – som vakt for kongen sitt harem.

På elegant vis vev Nadia Hashimi dei to kvinnene sine historier saman til ei fargerik og spennande forteljing som garantert vil gjere sterkt inntrykk på deg. God bok!

(Les dei 21 fyrste sidene i boka hjå Cappellen Damm.)

Sigrun Eide
Skjåk folkebibliotek
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...