26. sep. 2016

Frykt og jubel i Jotunheimen, forteljingar om folk og fjell


Frykt og jubel i Jotunheimen av Sigri Sandberg (Innbundet)

av Sigri Sandberg

Mens vi avslutter årets sommersesong i fjellet og drømmer om neste års vandringer, klyvinger eller klatringer, anbefaler jeg litt kulturhistorie fra Jotunheimen. Sigri Sandberg beretter også om egne turer i nyere tid på en interessant og spennende måte.

Boken handler også om kvinner i fjellet. Når begynte de å klatre? Og ikke alle jegere var vel menn i vikingetiden heller? Sandberg forteller om mytologi og jotunkvinner, om fangst og budeier og om Astri Drægni, fjelldronningen på Turtagrø. Astri og mannen var vertskap på Turtagrø i mer enn 45 år. Stedet har røtter tilbake til 1880-årene og omtales ofte som fjellsportens vugge. William Cecil Slingsby bodde mye her og var den første til å bestige Store Skagastølstind. Eller var han det? Folk bodde jo i Hurrungane lenge før Slingsbys tid, men de skrev ikke om sine turer.

Som en rød tråd gjennom boken leser vi om Store Skagadølstind som forfatteren har besteget en gang i fortiden, og som hun gjør om igjen.

Dette er en interessant og underholdende bok for alle som er glad i fjellhistorie, liker å gå turer og som gjerne leser biografisk stoff. Sigri Sandberg er fast spaltist i UTE (magasinet) og har skrevet eller vært medforfatter i seks bøker fra før. Frykt og jubel i Jotunheimen ble utgitt i 2015.

Dovre folkebibliotek
Eldbjørg Nyborg

13. sep. 2016

Slutten på verden slik vi kjenner den

av Erlend Loe

Cappelen Damm, 2015


Bok nummer tre om Doppler, den tidligere så vellykkede mannen som ramla på sykkel, og deretter forsvant inn i skogen for å leve sammen med elgkalven Bongo. Når Doppler nå, noen år senere, bestemmer seg for å gjenforenes med sin familie ser han at det gamle huset hans er malt blått, og navnet hans på postkassa er byttet ut med Egil Hegel. Egil Hegel? Hvem er det? Doppler bestemmer seg for å gjenerobre sin plass i familien. 

Det kan røpes at det ikke går så bra med Doppler. Det er vanskelig å venne seg til mennesker og sivilisasjonen igjen etter årevis alene i skogen med en elg. Og Doppler mener at det heller ikke går så bra med verden. Bare se på rosabloggingen, tenker Doppler. Det er endetidstegn det. Han ser ikke mer lyst på livet etter å ha blitt kjent med dommedagsprepperen Sensei Arntzen.

Gjennom Doppler klarer Loe å vise oss det rare med verden rundt oss. Språket underliggjør alle disse små eiendelene våre, og alt det vi gjør i hverdagen. «Åtte kom Gregus ut med Egil Hegel, i joggetøy, naturligvis, og den kjekke løpesekken som han utvilsomt hadde matpakke i, tre skiver grovt, hjemmebakt brød, antok Doppler, og kanskje en sitrusfrukt, jo, tenkte han, utvilsomt en sitrusfrukt». 

Så trist så trist, men så utrolig morsomt. 

Signe Thoresen Rolstad
Dovre folkebibliotek




7. sep. 2016

Evighetsbarna

av Beate Grimsrud

Cappelen Damm, 2015


Forsiden på Grimsruds bok viser de fire hovedpersonene, evighetsbarna.

Felles for disse fire er at de alle er i førtiårene og bor alene i Stockholm. De blir aldri helt voksne, føler seg ensomme og utenfor, og lever helt i sine egne verdener.
Siri er den vi følger tettest. Hun er 42 år, selger klær i en bruktbutikk, har reist jorden rundt og tror hun er blitt gravid med en indisk guru. Det skal vise seg at svangerskapet er innbilt, og hun legges inn på psykiatrisk sykehus.

Den mannlige hovedpersonen er André, anestesisykepleier og ensom, han også. Han bor sammen med katten Kassandra, som han har lange monologer for og som nesten blir som et menneske for ham. André innleder et forsiktig vennskap med sykehusfotografen Tomas. Han har ingen andre venner, er styrt av tvangstanker, og lar seg bare med nød og neppe lokke ut av André for en øl i ny og ne.

Alle fire ser etter noen å dele verden med,noen som kan lære dem å bli voksne? Romanen handler om å våge å ta ansvar for eget liv, ikke bare å søke etter noen som kan redde en. I så måte kan boken sies å være opptakten til at en kjærlighetshistorie kan bli mulig. Men i mellomtiden er også romanen en kjærlighetshistorie. For den eneste som elsker et annet vesen i romanen, dypt og betingelsesløst, er André. Han elsker en katt.

De som likte En dåre fri, kommer også til å like Evighetsbarna. Grimsrud er en norsk forfatter som er bosatt i Stockholm. Hun har blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris flere ganger.


Rita Ulen
Sel bibliotek


1. sep. 2016

Denne dagen, et liv

av Jens Andersen



Astrid Lindgren (1907-2002) er Nordens største barnebokforfatter og en forfatter de fleste kjenner til. Til jul i 2014 kom danske Jens Andersen med den store nye biografien om Astrid Lindgren, Denne dagen, et liv. Den kom på norsk høsten 2015. 

Jeg vil på det sterkeste anbefale denne boka. Jens Andersen går veldig grundig til verks og forteller mye om Astrids Lindgrens liv som ikke har vært kjent tidligere. Han har samarbeidet nært med Astrids Lindgrens datter Karin og har fått tilgang til upubliserte brev, dagbøker og fotografier.

Til tider er biografien spennende som en kriminalfortelling. Det er nesten helt utrolig hvordan Astrid Lindgrens liv følger hele den nordiske historien på 1900-tallet. Hovedhistorien om Astrid Lindgrens liv er kjent for mange, blant annet hennes idylliske barndom. Men Jens Andersen går så detaljert til verks at det kommer fram så utrolig mye interessante og spennende detaljer fra hele Astrid Lindgrens 94-årige liv.  Noe av det mest dramatiske er perioden rundt da 18-årige Astrid ble gravid og fødte sønnen Lasse i København. Historien om Lasse har vært fortalt i alle år, men her får vi vite så mye mer om alt som foregikk i kulissene i sakens anledning. 

Det er uhyre interessant å få et så detaljert bilde av vår alles Astrids Lindgrens liv. I 1978 ble Astrid Lindgren tildelt de tyske bokhandlernes fredspris. Den prestisjefylte prisen skulle overrekkes ved en høytidelig seremoni. Men da arrangørene leste takketalen hennes som ble sendt ned på forhånd, returnerte de den med beskjed om at hun bare skulle motta prisen og takke «kurz und gut». Vi blir stolte på vegne av henne når Astrid Lindgren da gir beskjed om at i så fall fikk heller en fra den svenske ambassaden komme og takke «kurz und gut». Hovedbudskapet i talen var nemlig at for å få fred i verden må man begynne med å komme de huslige tyrannene til livs. Dette var ikke populær tale hos arrangørene. Men de gav seg da, og Astrid Lindgren holdt sin tale, som vakte enorm oppsikt.
 
Jens Andersen har et meget godt språk, og boka har fått en veldig god oversettelse til norsk av Agnes-Margrethe Bjorvand. Dette er ei bok som man gjerne ønsker kunne vært mye lenger! Den er også rikelig illustrert med bilder som til dels ikke har vært offentliggjort tidligere.

«Jeg bare lever i vei og synes at man skal behandle hver dag som om den var den eneste man har» sa Astrid Lindgren. Lev i vei og les denne boka.

Gunvor Bolstad Rustad
Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, avd. Otta. Biblioteket

26. aug. 2016

Maus

av Art Spiegelman


Maus er ein teikneserie, kanskje den viktigaste teikneserien som nokon gong er utgjeve. Art Spiegelman fortel historia om sin far, Vladek Spiegelman, ein overlevande frå nazistanes konsentrasjonsleirar. Vi følgjer Vladek gjennom ungdomstida og giftemål i Polen før krigen, til fangenskap i Auschwitz og livet etter krigen. Overlevingshistoria er sterk, Art Spiegelman maktar å beskrive det ubeskrivelege – den ufattelege tragedien  som ramma jødane under den andre verdskrigen. Teikneserien er ein stille triumf, bevegande og enkel, den er full av smerte og humor, og den fangar meg som lesar da den opplevas som ein utroleg viktig historie. 

Maus er teikna i svart/kvitt, bileta er ganske små og teksten er handskrive. Nazistane er kattar, jødane er mus, polakkane er grisar og amerikanarane er hundar, alle skildra veldig menneskeleg. Art Spiegelman bruka 13 år på å ferdigstille Maus, i 1992 vann den, som fyrste teikneserie nokosinne, den anerkjende amerikanske «The Pulitzer prize».   

Are Flaten
Lom folkebibliotek

17. aug. 2016

Parissyndromet

av Heidi Furre


«Han spurde meg om eg hadde gjort noko kult i det siste, og der og då svarte eg at eg hadde tenkt å flytte til Paris og han lo av meg og spurde om eg skulle leve ut klisjeen om å finne seg sjølv i Paris. Og kanskje skal eg det, kanskje eg endar opp med å finne meg sjølv i eit skap, under ei seng eller i baksete på ein bil, men mest av alt vil eg reise til helvete langt unna han, det skulle eg ha sagt, og så skulle eg ha gått, eller lagt meg ned på bakken, eller hoppa inn i ein pirattaxi, eller knust ei rute, kasta ein snøball med småstein i, sprengt ein postkasse, slått ned ei gammal dame. Men eg lo og gav han ein klem, og så gjekk han oppover mot Torshov, eg gjekk nedover mot Tøyen»

Tittelen til boken spiller på en diagnose man stiller på turister (særlig japanske) som får drømmer og illusjoner knust når de besøker byen. Det er ikke den drømmebyen de har sett for seg, men en by som alle andre med både gode og dårlige sider.

Parissyndromet er en fin liten bok om vennskap, kjærlighet og om forventninger til livet. Slik livet skal være, men som det ikke alltid er. Jeg likte særlig godt de lange setningene der forfatteren drar oss videre med tanker, ideer og forklaringer på ulike ting, akkurat slik som tankene ofte kan hoppe fra det ene til det andre.

May Britt Josten
Sel bibliotek

11. aug. 2016

Irma Dahl - den dedikerte begravelsesagenten

av Kristine S. Henningsen

Irma Dahl jobbar som telefonvakt hos Kirkens SOS-telefon, etter at ho har mista jobben som sjukepleiar på grunn av feilmedisinering av ein pasient. Irma er særskilt oppteken av døden, og ventar stendig på den "rette" telefonen -frå ein heilt seriøs sjølvmordskandidat.                                                                                                                                                                        
I påvente av "storfisken" får Irma kloa i jobben som ekstravakt hos gravferdsbyrået Wulffs, og kjenner det som at ho avanserer i dødens teneste. Ho går inn i jobben med stor iver og eit grensesprengjande engasjement; ho tek til med styrketrening for å bli sterkare til å bere kister, nyttar fritida på ekstra kundepleie, og spionerer på konkurrenten Lycke Hansen AS. Det blir råkøyring av likbil med last for å nå skuleavslutning, bering av alt for tunge lik ned tronge trappeoppgongar, og henting av gravstein i Valdres på nyttårseftan.                                                                                                                                                                                  
Gode doser morbid humor, krydra med dei mest underfundige sprell og dødsinspirerte påfunn, gjer denne boka til ei humrande oppleving. Leikande lett språk og pinlege scener gjev god framdrift og gjer lesinga fornøyeleg, utan å by på dei heilt store, litterære verdiane. På slutten av boka får lesaren innblikk i den urovekkjande bakgrunnen til hovudpersonen, men dette forblir noko mystisk. Kjennskapen med den godeste Irma Dahl er derimot ei sjeldan humoristisk oppleving!

Merete Byrøygard
Lom folkebibliotek
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...