16. aug. 2017

Brevet til Rosalin

av Øystein Orten
Samlaget, 2016


I ei bygd ved havet sit den gamle pensjonerte læraren Johannes og skriv eit brev til Rosalin, ei ung jente som er og blir eit mysterium gjennom det meste av romanen. Johannes lever eit stille liv, utan utstand med stort andre enn katten Pjusk, heimehjelpa Marianne og sambuaren hennar. Einast den lett mentalt tilbakeståande Asle på 40 år er innom huset av og til, ein mann Johannes og kona tok seg av gjennom oppveksten hans.

Johannes ber på ei stor sorg og vonde samvitskvalar som tyngjer han, men gjennom brevet får vi også innsyn i andre djuptgripande hendingar gjennom livet hans. Under skrivinga går det fram at det er viktig for han å skildre heile historia si, og han tek oss med heilt tilbake til yngre dagar i bestefaren sitt liv. Slik skriv han seg fram til den andre verdskrigen, som på sitt vis går att gjennom mykje av boka.

Gjennom ein vidunderleg nynorsk skriv Orten fram ei nydeleg, sår historie krydra med poetiske vendingar som kling godt i den velskrivne romanen. Først langt ut i boka får lesaren svaret på kven Rosalin verkeleg er, jenta Johannes skriv brev til etter alle desse åra, og slik bli spenninga i romanen utløyst og gjev svar på alle kvalane den gamle mannen har slitt med gjennom eit langt liv. Boka er ei lita perle som fortener mange lesarar.

Merete Byrøygard
Lom folkebibliotek

9. aug. 2017

En blå tråd

av Anne Tyler
Bastion forlag, 2017


Familien Whitshank – de hengivne og kjærlige foreldre Red og Ebby, deres fire barn og barnebarn, er en typisk amerikansk småborgerlig familie fra Baltimore. Det er ingenting oppsiktsvekkende ved den familien. Ingen av dem er berømte, ingen av dem kan påberope seg usedvanlig intelligens. Ikke noe bemerkelsesverdig med dem. Men som de fleste familier anser de seg for å være usedvanlige. Familiebedriften deres er godt ivaretatt. De står veldig nær hverandre og er svært stolte av det vakre huset sitt og vedlikeholdsferdighetene sine.

Anne Tyler presenterer for oss tre generasjoner av Whitshank-slekten. Først Red og Ebbys familie: en trofast sønn og den fortapte sønn, en ambisiøs søster og en rar søster, en streng og autoritær familiefar og en snill og familiekjær husfrue. Deretter deres eldste kjente ane, snekkeren Junior Whitshank og hans kone. Gradvis avslører forfatteren flere nyanser, nye enkeltheter og ukjente detaljer om familiemedlemmer og avdekker familiehistorien fra nåtid til fortid.

Bokas tittel refererer til en episode av forfatterens liv. Etter morens død skulle hun reparere fars skjorte. Da hun åpnet skapdøren for å finne en snelle med blå tråd, kom en trådsnelle trillende i hendene hennes. Det føltes nesten som om moren rakte den til henne som et slags hemmelig tegn. Det samme skjer med en av personene i boka og kan betraktes som en metafor for generasjons forbindelser.

Familien er det mest sentrale temaet i Anne Tylers forfatterskap. I de fleste bøkene sine skildrer hun hverdagslivet til vanlige amerikanere og beskriver dagligdagse familiehendelser med god ironi og medlidenhet. Inderlig og fortrolig forteller hun om familierelasjoner og ekteskapsforhold, om kjærlighet mellom foreldre og barn, om familietilhørighet og det å bli voksen, om hemmeligheter som finnes i enhver familie og historier som går i arv fra generasjon til generasjon. Hun skriver en rolig, realistisk prosa, upretensiøs og enkel både i form og innhold, men godt konstruert og slepen. Hun tar opp hverdagens hendelser og gjør dem til noe mer. Og hun har et talent for å forvandle en alminnelig historie til stor kunst.

Anne Tyler er en moderne amerikansk klassiker, Pulitzerpris-vinner og Bookerpris-finalist.

Oversatt av Svein Svarverud.

Elvira Tjønnholm
Sel bibliotek


31. jul. 2017

Kvinnen på Wildfell Hall

av Anne Brontë

Bokvennen, 2016


Denne romanen ble utgitt første gang i 1848, men er først nå oversatt til norsk. Anne Brontë er søster til de mer kjente Charlotte Brontë og Emilie Brontë, som har skrevet henholdsvis Jane Eyre og Stormfulle høyder.
Anne Brontë døde som 29-åring og rakk bare å gi ut to bøker. Denne ble først utgitt under pseudonym, mye på grunn av at romanen da den kom ble ansett som veldig feministisk.

Boka starter med at det flytter en ung dame med en liten sønn inn på det falleferdige godset Wildfell Hall. Det blir oppstandelse i den lille bygda, og det begynner å gå rykter om den unge damen, det er jo helt uhørt at en dame kan bo der alene uten noen mann ved sin side. Gilbert Markham som bor på nabogården blir kjent med den unge kvinnen, Helen, og får etter hvert følelser for henne. Men Helen kan ikke innlede noe nytt forhold og gir Gilbert dagboken sin slik at han skal forstå hvorfor. Gjennom dagboken blir så vi kjent med Helen og hennes liv fram til nå. 
Det viser seg at Helen har rømt fra et ekteskap som er veldig destruktivt, først og fremst for å «redde» sønnen.  Men dette er på 1800-tallet nærmest umulig og Helen møter liten forståelse. Landsbypresten mener det å forlate mannen er en krenkelse av hennes plikt som kone og at ingen ting kan forsvare en slik handling. 

Kvinnen på Wildfell Hall er en detaljrik bok som omhandler temaer som kjærlighet, tap, forsoning og tilgivelse. Problemstillingene er fortsatt veldig dagsaktuelle, selv om det er over 150 år siden den ble skrevet.

Boka er oversatt av Peter Fjågesund.



Bodil Vorkinn
Dovre folkebibliotek

25. jul. 2017

Allmenn teori om glemsel

av José Eduardo Agualusa

Bokvennen, 2017 


Som ung flyttar Ludovica Fernandes Mano eller berre Ludo, saman med systera og mannen hennar, frå Portugal til Angola. Det er nå urolege tider i Angola, og då Angola kjempar om frigjering frå Portugal, blir systera og mannen sporlaust borte. Ludo sjølv har heile tida frå ho var lita, vore redd for ope rom, og ho blir skremt av volden som skjer utanfor. Ludo murar seg inne i leilegheita, og kjem til å bli verande der dei neste tretti åra. Her dyrkar ho grønsaker på terrassen, jaktar duer, lagar mat og held varmen ved å brenne møbel og bøker. Ho tenkjer og reflekterer gjennom dagbokskriving, men når dagbøkene er utskrivne, blir veggane det beste alternativet. Ein ung gut klatrar ein dag opp til balkongen hennar – det forandrar alt.

Boka har ingen kronologi, men er på eit finurleg vis sett saman av fleire historier og røyster der Ludo er midtpunktet, men der forteljingane til saman utgjer noko større. Romanen kretsar rundt dette med einsemd og det å vere kjenslevar, om makt, kven og kva definerer kva som er sant og ikkje, og kva som skal og kan gløymast og ikkje, anten det gjeld som enkeltindivid eller eit samfunn, eit land. Sjølv om boka er skildra på dramatisk bakgrunn, blir ho likevel òg fascinerande og sanseleg gjennom tilnærminga si til språket og orda; ord om ord.

Boka vart nominert til Man Booker International Prize i fjor, og det av gode grunnar.
Omsett av Christian Rugstad

Ann Kristin Leirmo
Lesja bibliotek



21. jul. 2017

Når vi møtes igjen

av Kristin Harmel
Cappelen Damm, 2017


Ein familiesaga, ei kjærleikshistorie, eit mysterium og ei spennande ukjent krigshistorie

Emily har akkurat mista bestemora si, Margaret. Like etter gravferda får ho ei mystisk pakke. I pakka ligg eit vakkert  måleri av ei ung kvinne som står i ein åker under ein lilla himmel. 

Avsendaren er anonym. Det fylgjer med ein liten handskriven lapp der det står: «Han elsket henne hele tiden». Kvinna på måleriet liknar bestemora. Emily skjønar etter kvart at «han» er bestefaren hennar. 

Emily byrjar å nøste i mysteriet. Fleire spor leiar mot ein fangeleir i Florida, der tyske krigsfangar jobba for amerikanske bønder.  Men kva har alt dette med måleriet å gjere? For å finne svar, dreg Emily ut på ei reise som tek ho til München og attende til Atlanta og kunstnarmiljøet der. 

Samstundes får vi fortalt bestefarens historie som tysk krigsfange i USA. Under andre verdskrig vart fleire hundre tusen tyske krigsfangar sendt til USA, her jobba dei for amerikanske bønder. Som krigsfange møter  bestefaren bestemora Margaret og dei blir hodestups forelska – men denne kjærleiken er forbode. Familien til Margaret fordømer bestefaren og seier at han er fiende og nazist. Men dei får nokre få verdfulle møte i smug.

Ei godt skrive bok som er både varm og interessant.

Omsett av Benedicta Windt-Val.


Sigrun Eide
Skjåk folkebibliotek

12. jul. 2017

Piken med fingerbølet

av Michael Köhlmeier
Bokvennen, 2017


Seks år gamle Yiza, i utgangspunktet namnlaus, blir plukka opp frå gata og plassert på ein barneheim. Språket er framandt for henne, og ho er livredd for politiet utan å eigentleg vite noko om kva politiet er eller kva dei gjer. Ho rømmer ganske fort frå barneheimen saman med to gutar, den litt eldre Schamhan og Arian, som er meir på alder med Yiza. 

Schamhan blir arrestert av politiet, og dei to heimlause borna må svoltne, skitne og utslitne klare seg sjølve i snøslaps og bitande kulde. Dei finn fort ut korleis dei skal unngå å vekkje merksemd i gatene, m.a. ved å bere ein stor presenning mellom seg. Slik ser det ut som om dei er opptekne med eit oppdrag einkvan har gjeve dei, og dei får såleis gå i fred.

Köhlmeier skriv hjarterått og smertefullt om eit brennaktuelt tema som gjer djupt inntrykk. I denne vesle perla av ein roman ser vi bitar av ein vanskeleg flyktningeproblematikk gjennom augo til eit uskuldig, lite barn. Lesaren ser borna utanfrå, men kjenner kulden, svolten og lorten på kroppen gjennom dei konkrete og nære skildringane av den uuthaldelege situasjonen dei rettslause, små flyktingane må overleve i. Yiza og Arian lever med lesaren lenge etter at boka er lesen. Ei viktig og naudsynt bok som burde fange mange si interesse.

Den østerrikske forfattaren har ein stor produksjon bak seg, og har motteke fleire litterære prisar.

Boka er omsett av Stein Dahl Mathisen.

Merete Byrøygard
Lom folkebibliotek

5. jul. 2017

Jeg så alt

av Kirsti Blom

Oktober forlag, 2013


På slutten av 1700-tallet skakes Spania av voldelige politiske omveltninger, rigid religiøsitet, brutal hungersnød, ville vertshusnetter, mord på søppeldyngene i mørke bakgater og ran langs sølete landeveier. Parallelt med elendigheten glitrer juveler, briljanter, rubiner og safirer ved hoffet og hos andre mektige som bærer kniplinger og fløyel.

I 1789 blir Francisco Goya valgt til hoffmaler. Hans begavelser er ikke tilpasset tidens kunstidealer. Han maler alt han ser enten det er stygt eller pent, skjønt eller forferdelig, godtfolk eller uhederlige. Han maler svinestiene, møkka og dritten i rødt, blått og gult eller med dystre farger og grove penselstrøk. Han er samtidig en av de mest ettertraktede portrettmalere blant kongelige og adelige. Han regnes som den moderne kunstens far.

I romanen følger vi Goyas privatliv fra barndom som sønn av en forgyller, gjennom ungdom og voksenliv med kone, elsker, elskerinner og friske fester, i tung sorg for hvert barn som dør av svakhet, pest eller ukjent årsak til alderdom med døvhet og dårlig syn. Han levde fra 1746 til 1828. 

Jeg så alt er både en historisk roman og kunstnerroman. Stilen er intens og fortettet med et driv uten dødpunkter. Jeg hadde en fargerik leseopplevelse.

«Og gult av alle slag, det dro forbi øynene, brant, men det grønne også, falmet, irrende eller gjennomskinnelig, nesten sort noen ganger, og deretter oppdaget han brunt, varmt, slik som sauene og geitene, og rødt, grålig. Blåfargen, hvor kom den fra? Kanskje var det avskallinger, nedfallsflak av himmel hilst og her. Også det blodrøde fantes, stadig vekk, når solen gikk ned, når moren kysset ham, …»

Kirsti Blom debuterte i 1972 og har gitt ut flere romaner, dikt, noveller og en rekke bøker for barn og ungdom, deriblant faktabøker om dyr og natur i Arktis. Hun har en spesiell kjærlighet til Spania og har skrevet både romaner og dikt derifra.

Utgitt på Oktober forlag 2013. 394 sider.

Eldbjørg Nyborg
Dovre folkebibliotek

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...