26. apr. 2017

Jeg bekjenner

av Jaume Cabré

Cappelen Damm, 2014

«Når man en gang har fått smaken på den kunstneriske skjønnheten, forandrer livet seg. Når du har hørt Monteverdi-koret synge, forandrer livet seg. Når du har sett Vermeer på nært hold, forandrer livet seg. Når du har lest Proust, er ikke livet lenger det samme», påstår professor Andrià Ardèvol i romanen Jeg bekjenner.

Romanens hovedperson er åpenbart fascinert av kunsten og den makten som ligger i den. Han er en virtuos fiolinist, forfatter, antikvitetssamler og polyglott fra Barcelona som behersker tretten språk. I sekstiårsalderen får han diagnosen Alzheimer og begynner å skrive sine erindringer i form av et avskjedsbrev til sin kone.

Det er en biografisk roman, en slags oppdiktede memoarer. Handlingen bygges opp rundt tre symbolske gjenstander: en Storioni-fiolin fra 1700-tallet, en gammel medaljong og et landskapsbilde av Modest Urgell som spiller en avgjørende rolle i Andriàs familie. Den verdifulle fiolinen er uløselig knyttet til familiens historie og er bokens midtpunkt.

Romanen har ingen lineær struktur og rommer flere plan. Den strekker seg over flere århundrer og land, mellom middelalderens Spania, 16- og 1700-tallets Italia og Frankrike, Hitlers Tyskland og Barcelona i 1940-tallet fram til det moderne. Det er Andriàs fantasi som bringer oss gjennom forskjellige tider og sted, fletter sammen fortid og nåtid og mange ulike menneskeskjebner, både faktiske og oppdiktede.

Europas historie fremstår som blodig og voldelig, full av ensomhet, forræderi og fortvilelse. Andrià Ardèvol føler et personlig ansvar for alt som skjer og har skjedd. Hans påstand om at alt i verden har noe med ham å gjøre er romanens kvintessens. «Jeg vikles inn i alt. Jeg tror jeg er skyld i de lite lystelige villveiene som menneskeheten har slått innpå.»

Jeg bekjenner er en særegen og original roman med et modernistisk preg. Den er ikke lett å lese. Men den tålmodige leseren som kommer fram til slutt blir godt belønnet. Alle handlingslinjer møtes på slutten og danner en sterk og dramatisk fortelling om Europas sjel, om livets store og evige spørsmål.

«Kunsten er min redning, men den kan ikke være menneskehetens redning», sier professor Ardèvol i en av bokens siste kapitler.

Elvira Tjønnholm
Sel bibliotek








19. apr. 2017

Baba Segis fire hustruer

av Lola Shoneyin

Juritzen forlag, 2016

Oversetter: Marianne Fjellingsdal 

Dette er en historie fra dagens Nigeria. Bolanle sier ja til å gifte seg med baba Segi til tross for at han har tre koner fra før og er en ganske gammel mann. Bolanle har universitetsutdannelse og er en moderne og sterk ung kvinne, men hun ønsker å gifte seg med denne mannen og gjør det mot sine foreldres ønske. Livet som kone nummer fire viser seg å bli veldig vanskelig, og det er de andre konene som er årsaken til dette. De andre konene er analfabeter og føler seg truet av Bolanle og de gjør alt de kan for å bli kvitt henne. Og her er alle midler tillatt. 

Selv om Bolanle er hovedpersonen i boka og det er henne vi følger mest, får vi også høre stemmene til de andre konene og til ektemannen. Dette at vi hele tiden skifter perspektiv gjør boka spennende og gir oss et større innblikk i den verdenen de lever i. Handlingen tar etter hvert en uventet dreining og boka har en ganske overraskende slutt. Boka gir et interessant innblikk i afrikansk kultur og viser motsetninger mellom gammel og ny kultur i Nigeria.

Forfatteren bor i Lagos, hun er omtalt som spennende, humoristisk og frittalende poet. Hun tar opp temaer som polygami, homofili og skriver også artikler i aviser. 

Jeg leste boka som e-bok. Last ned appen eBokBib og du kan lese boka gratis på mobil eller nettbrett.


Bodil B. Vorkinn
Dovre folkebibliotek

13. apr. 2017

Nær livets ville hjerte

av Clarice Lispector

Bokvennen, 2016


Vi møter den sterke, rebelske og uavhengige Joana som giftar seg med Otávia, men ho har vanskeleg for å finne seg til rette i ekteskapet. Vi får òg møte Otávia sin tidlegare kjæreste Lídia, men i motsetnad til Joana, er Lídia, viljug til å gifte seg og få barn. I boka får vi følgje Joana si indre kjensleverd der ho kastar seg ut i alt ho ikkje skjønar ut or livet, der ho nok ventar på noko som aldri kjem. Boka blir ei uvanleg iakttaking av livet som eit mysterium; kva livet kan bestå av og består av. Denne iakttakinga er både filosofisk, sanseleg og kjenslesterk, samstundes direkte og uraffinert. Boka skil seg vesentleg ut og er noko anna enn det eg har lese tidlegare i allefall; ei kjensle av mystikk. 

Boka vart sett på som moderne og original da ho kom ut i si tid. Clarice Lispector reknast i dag som ein av dei viktigaste forfattarane i verdslitteraturen.

Omsetjar: Anne Elligers

Ann Kristin Leirmo
Lesja bibliotek

5. apr. 2017

Endetid

av Ole Kristian Ellingsen
Cappelen Damm, 2016


Lukkeleg ungdom 
18 år gamle Miriam er som tenåringar flest. Ho er ei livsglad og engasjert jente som gler seg til russetida. Ho har akkurat kjøpt ein russebil saman med venninnene sine - og så har ho fått ny kjærast.

Foreldra er ikkje heilt nøgde med den nye kjærasten - han med den fine bilen som kjem og hentar Miriam kvar kveld. Kven er han eigentleg?

Død og mareritt
16 år gamle Miriam blir funnen valdteke og drepe på Skøyen.

Den mistenkte flyktar frå Norge før drapet blir oppdaga. Han kjem frå Saudi Arabia – eit land som ikkje har utleveringsavtale med Norge.

To knuste foreldre slit med å takle kvardagen etter mordet på dottera. Mora gjer sitt beste for at livet skal gå vidare. Faren dyrkar sorgen. Han er sokneprest og har sjølv måtte trøyste foreldre i liknande situasjonar. Men den profesjonelle trøystaren let sorga ta overhand. Menneske og myndigheiter sviktar gong på gong. Politiets passivitet driv han til å ta saka i eigne hender.

Endetid er ein sterk og tankevekkande roman om tru, tvil og maktesløyse.

Boka er laust basert på Martine-saken frå 2008. Martine Vik Magnussen vart valdteke og drepe i London i 2008. Den mistenkte, ein mann frå Jemen, er fortsatt på frifot.


Sigrun Eide
Skjåk folkebibliotek

30. mar. 2017

De skyldfrie

av Gaute Heivoll

Tiden, 2016

Systrene Sigrid og Edit veks opp saman med mora Johanna i eit strengt religiøst, norsk bygdemiljø, der kvardagen i mellomkrigstida er spunne rundt bedehuset, landhandlaren og skulen. Sigrid søkjer seg bort på husmorskule, og den 15 år gamle Edit kjenner seg svikta av storesystera ho har så nære band til. 

På same tid kjem den 23 år gamle Embret som ny skulestyrar til bygda. Han flyttar inn på loftet i skulehuset, der han finn etterlatne papir frå den førre skulemeisteren. Dette leier han ut i ei uimotståeleg freisting, og han viklar seg etter kvart inn i eit flokete nett av lygner, skuld og skam. 

Sigrid kjem etter kvart heim og giftar seg med Embret, og snart kjem også onkelen til jentene, akademikaren Sem, til bygda. Då slår katastrofen ned i den vesle familien, som blir sett overfor eit skjebnesvangert val.

De skyldfrie er eit kjenslesterkt trekantdrama bygd på tradisjonell realisme, og i motsetning til tidlegare romanar skriv Heivoll denne gongen rein fiksjon. Han skriv fram tydelege karakterar i eit vakkert språk, der lesaren verkeleg får vondt av og føler med personane i deira botnlause sjølvbedrag.

Merete Byrøygard
Lom folkebibliotek

22. mar. 2017

Jacarandatreets barn

av Sahar Delijani

Shibsted forlag, 2015



Jeg kviet meg lenge fordi jeg leste og hørte mye om at dettte var en tøff roman. Og vi blir fra første stund kastet ut i dramatikken i en bil sammen med unge Azar som kneblet og bundet fraktes til fødeavdelingen i et fengsel i Teheran. Her blir Neda født og brutalt tatt bort fra sin mor kort tid etterpå. I en annen del av byen blir tre år gamle Omid vitne til at foreldrene arresteres hjemme ved kjøkkenbordet. Det tredje barnet vi blir kjent med er Sheida som vokser opp med minnene om en død far og en mor full av vonde hemmeligheter. De er alle barn av det iranske regimet og barn av foreldre som ønsket seg en revolusjon.

Disse tre møter hverandre senere, og vi får innblikk i hvordan deres oppvekst er i Iran under revolusjonen. Dette skjer på en tid da krigen mellom Irak og Iran var på sitt verste, på midten av 1980-årene. Vi følger familiene deres gjennom tre generasjoner fram til 2011.


Romanen er en fortelling om sterke familiebånd og sterke kvinner, som gjør alt de kan for å gi barna et godt liv til tross for krig og elendighet. Men de klarer selvfølgelig ikke å være like sterke hele tiden. Sheida opplever at hennes mor, Maryam, blir så tynget av sorgen at hun ikke klarer å begynne på nytt.

Iransk-amerikanske Sahar Delijani vet hva hun skriver om. I likhet med lille Neda ble Delijani selv født bak murene i et kvinnefengsel i Teheran. Hun har følt det iranske regimet – og dermed også revolusjonen – på huden, og forsøker å fortelle om Irans turbulente historie i de siste tretti årene.

Boka er oversatt av Heidi Grinde. Utgitt på Schibsted forlag i 2015. 285 sider.

Eldbjørg Nyborg
Dovre folkebibliotek

15. mar. 2017

Hennes løgnaktige ytre

av Selma Lønning Aarø

Cappelen Damm, 2016

Dette er en kunstnerroman der handlingen etter sigende er lagt så tett opp til virkeligheten som mulig. Anna Munch, med pikenavn Dahl, ble født i Christiania i 1856 og hun gjorde seg bemerket i sin samtid som forfatter, bohem og kvinnesaksforkjemper.
Romanen er interessant i et historisk perspektiv, men også fordi den forteller en veldig god historie, nemlig om hennes besettende fascinasjon for Knut Hamsun.

Etter å ha opplevd et av hans foredrag kjenner hun en sterk samhørighet med forfatteren og romanen skildrer hvordan hun gradvis blir mer og mer manisk i sine forsøk på å alltid være i nærheten av ham.
Det er Anna Munchs datter, Signe Munch, som er romanens forteller og historien veksler mellom Annas historie, Signes historie og diverse brev.

Anna gjør det ikke enkelt for seg selv, hennes trang til å skrive er alt for sterk til at hun kan innfinne seg med datidens strenge normer for hva det passer seg en kvinne å gjøre. Etter hvert forlater hun mann og datter og vier seg til kunsten, ofte i Hamsuns fotspor.

I april 1897 kunne man lese i Verdens Gang at Knut Hamsun anmeldte forfatteren Anna Munch til politiet og forlangte hennes mentale tilstand undersøkt. Bakgrunnen var at det den våren hadde blitt spredd en rekke anonyme brev som svertet ham. Hamsun var overbevist om at brevene kom fra henne.

Selma Lønning Aarø har her skrevet en medrivende og interessant fortelling. Hva som er fiksjon og hva som er virkelighet i skildringen av forholdet mellom disse kunstnersjelene blir litt opp til leseren å avgjøre.

Tove Jøndal
Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Dombås, Biblioteket
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...