8. feb. 2017

Menn som ingen treng

av Frode Grytten
Forlaget Oktober, 2016

Menn som ingen treng er Gryttens niande novellesamling. Eg hadde berre kjennskap til Grytten gjennom radioprogrammet "Salongen" på Nrk P2, kor han og Ruth Lillegraven er huspoetar. Dei tonesette dikta i "Salongen" er heilt geniale, så eg var positiv til forfattaren før eg las novellesamlinga. 

I novellesamlinga treff vi menn av mange slag, felles for dei er at dei er litt uttafor allfarveg, at dei slit med å finna fotfeste i ei verd der dei ikkje er til noko særleg nytte. 

Novella "Mann, 72" handlar om ein 72 år gamal mann som rotar seg bort ved Gardermoen ei julehelg og køyrer rundt på E6 utan å finne vegen heim i fleire dagar. Mannen, med vietnamesisk opphav, har ikkje fått taket på Norge og norsk sjølv om han har budd i landet i rundt 40 år. Han er framleis litt engsteleg for snø. 

I "Kokepunkt" treff vi Harry frå Lillestrøm, han får sparken som vektar etter altfor røff behandling av ein ung innvandrargut. Hendinga blei filma, og saka eksploderer i sosiale og offentlege media. Harry sjølv nektar å fortelja si side av saka, og blir uglesett av sambuar og lokalmiljøet. Han får seg ny jobb som administrator av ein stor gjeng arbeidssame polakkar, og syner etter kvart fram gode kjensler for desse. I den dramatiske endinga av novella får Harry ein slags hemn over journalistane. 

"1974" handlar om ei mor sin openlyse utroskap i hyttekolonien til smelteverket i Odda mens far er heime og jobbar og drikk, og ein tenåring sine seksuelle eskapadar med den to år eldre dottera til direktøren på verket. "1974 var året då far min tok til å gå laus på sin eigen familie. 1974 var året då eg venta på oppringingar frå ei galen jente som eg visste kom til å droppe meg straks ho var gått lei meg." 

Menn som ingen treng er ei jælma god novellesamling. Eg skal heilt sikkert lesa fleire av Frode Grytten sine utgjevingar. 

Are Flaten
Lom folkebibliotek

5. feb. 2017

Sanger til Willow Frost

av Jamie Ford

Gyldendal 2014

Seattle, 1934: Tolv år gamle, kinesisk-amerikanske William Eng har bodd på barnehjemmet Sacred Heart siden moren ble båret bevisstløs ut av den trange leiligheten deres fem år tidligere. På septemberdagen som barnehjemmet har bestemt skal være alle gutters bursdag, blir William og de andre tatt med på kino. Da bildene av en orientalsk sangerinne glir over lerretet, får William hjertet i halsen: Tross hennes glamorøse ytre er William overbevist om at filmstjernen Willow Frost er moren hans.

Bestemt på å finne Willow og bevise at moren er i live, rømmer William fra Sacret Heart sammen med venninnen Charlotte. Mens de leter seg frem i Seattles nedslitte gater, blir de nødt til å konfrontere mysteriene rundt Williams fortid og hans forbindelse til den eksotiske filmstjernen.

I Sanger til Willow Frost tar Jamie Ford leserne med på en følelsesmessig oppdagelsesreise til 1920- og 1930-tallets USA, til Seattles Chinatown og til Hollywood-industriens magiske barndom. 

Dette er en historie som alle som har kjent savnet etter en familie og et sted å kalle hjemme, vil kjenne seg igjen i.

Rita Ulen
Sel bibliotek
 

26. jan. 2017

Advent

av Gunnar Gunnarsson

Samlaget, 2016

Den djupt religiøse gjetaren Benedikt har kvar adventstid dei siste 26 åra skapt si eiga kyrkjegonge ved å gå opp i fjellet og sanke bortkomne sauar. Hunden Leo og væren Knasten har i lang tid vore dei trufaste følgjesveinane hans, og den umake treeininga får tankane til å vandre mot Jesus som samlar lamma sine. Denne vinteren blir vandringa i fjella tyngre for den aldrande Benedikt, og veret herjar hardt med både han og hjelparane hans. Trufast kjempar han likevel vidare, styrka av det ubrytlege bandet mellom dyr og menneske. Den storslegne naturen med dei ville kreftene blir mana fram i eit kraftfullt, poetisk språk, oversett til ein finstemt, særeigen nynorsk av Oskar Vistdal.

Trass i at denne romanen er ei bok som veg lett i handa og har små og få sider, er det likevel ei perle med så mykje symbolikk og sjeldne språklege vendingar at ein kan forsyne seg på nytt og på nytt, og nyte historia i lange drag.  

Islendingen Gunnar Gunnarsson skreiv den korte romanen Advent så langt attende som i 1937, og boka vart i USA oversett med tittelen Den gode hyrde. Ei stor forteljing i lite format, som kan lesast heile året.

Merete Byrøygard
Lom folkebibliotek

20. jan. 2017

Er hun din?

av Nils-Øivind Haagensen

Oktober, 2016

Kan du elsker, elsker ikke? sier den lille jenta.
Hun har en prestekrage i hånda.
Så klart, sier den voksne mannen og jenta begynner.
Elsker, og napper av et blad.
Ser på mannen.
Er det min tur? sier han, og jenta nikker.
Elsker ikke, sier mannen og napper.
Elsker, sier jenta.
Men hva hvis det blir elsker ikke? sier mannen.
Da henter jeg bare en ny, sier jenta. Jeg vet hvor de vokser.

Mannen er Are, 44, og jenta er Eira, seks. Dei treffest på ein bursdagsfest på ei sommarøy. Den vesle jenta blir veldig opptatt av den vaksne mannen som ho synest er så barnsleg og begynner å stille han spørsmål. Om han er hårsår. Om kvifor han har så lite hovud. Om han har barn. Han svarar ja. Han har eit barn, ei jente, Cordelia. Cordelia som er lynande intelligent. Cordelia som alltid veit betre enn foreldra, men ikkje gjer noko nummer av det. Cordelia som får pysjamas, smekker, kyser til si fyrste jul, kanskje ein stor sjiraff til si fjerde. Cordelia som aldri vart fødd. Cordelia som levde åtte veker i livet hans heilt til mora og foreldra hennar beslutta at det var best å ta abort.

Er hun din? tek opp eit tema som sjeldan blir belyst, ein mann si sorg over ein abort, over barnet han kunne hatt, over den faren han kunne vore. Nils-Øivind Haagensen gjer det på ein fin måte gjennom den vaksne mannen sine samtaler med barnet. Det er også ei bok om vakkert vennskap med smilehol og lune smil i skjegget. Eg får assosiasjonar til Sommerboken av Tove Jansson. Gode assosiasjonar. Boka har også blitt trekt fram som ei av dei beste i 2016. God lesnad!

Rita Mundal
Lom folkebibliotek

11. jan. 2017

Tidens larm

av Julian Barnes

Cappelen Damm, 2016


Den britiske forfatteren Julian Barnes har skrevet flere romaner og essays om kunstnerens liv og kunstens vesen. Tre av dem er viet til forfatterne Gustave Flaubert, Leo Tolstoj og Arthur Conan Doyle. Hans siste bok «Tidens larm» er en biografisk roman om den russiske komponisten Dmitrij Sjostakovitsj som ble utgitt til hans 110- årsjubileum.

Handlingen består av tre deler som skildrer tre dager av musikerens liv i 1937, 1949 og 1968. Romanen er bygd opp som en indre monolog til Sjostakovitsj fremstilt i tredje person.

I den første delen treffer vi komponisten på avsatsen utenfor hans leilighet med ferdig pakket koffert ved siden av seg. Etter en offisiell fordømmelse i pressen av hans opera Lady Macbeth fra Mtsensk og henrettelsen til hans beskytter marskalk Tukhatsjevskij tilbringer han der de søvnløse nettene i påvente av arrest.

I bokas andre del sitter han på et fly på vei hjem fra Kultur- og vitenskapskongressen for verdensfreden i New York hvor han hadde opplevd den reneste ydmykelse og moralsk skam etter fornektelsen av hans musikalske forbilde Igor Stravinskij. 

I romanens tredje del er han landets største komponist og en nasjonal stolthet. Han reiser utenlands for å ta imot priser og æresdoktorater som ambassadør for Sovjetunionen. I bilen med en offentlig sjåfør reflekterer han over seg selv og livet. Han minnes om sitt livs verste øyeblikk da han meldte seg inn i Sovjetunionens kommunistiske parti.

Alle gangene vi treffer Sjostakovitsj fordømmer han seg selv. «Det er mye han kan beskylde seg selv for: unnlatelsessynder, tilkortkommenhet, inngåtte kompromisser, keiserens skjerv». Ledemotivet i den første delen er angst, i den andre – skam, i den tredje - bitterhet og tungsinn. Forholdet mellom kunstneren og makten er hovedtema som går gjennom hele boka. Tekstens rytmiske struktur påminner Sjostakovitsj’ musikk. Til tross for sin statiske form har boka en stor slagkraft.

Som en ekte postmodernist bryter Barnes grensen mellom virkelighet og fantasi og forvandler en biografisk roman til et veldig privat essay om kunstnerens tragedie under et totalitært regime. Boka besynger ikke musikerens liv, men skildrer hans fordervelse. Hvem var han egentlig? En feiging som la alt sitt gjenværende mot i musikken, og feigheten i livet? Et regimets offer som ble overdøvet av tidens larm?

Kan kunsten overleve til tross for kunstnerens fordervelse? Julian Barnes svarer på det i slutten av romanen. «Hva kunne settes opp mot tidens larm? Bare musikken som er inni oss selv – musikken i vårt innerste – som enkelte kan forvandle til virkelig musikk. Som med tiden, dersom den er sterk og sann og ren nok til å overdøve tidens larm, forvandles til historien hvisken … Kunsten er historiens hvisken, som kan høres gjennom tidens larm.»

Oversetter: John Erik Bøe Lindgren

Elvira Tjønnholm
Sel bibliotek

30. des. 2016

Et helt liv

av Robert Seethaler
Forlaget Press, 2016

Robert Seethaler har skrevet en liten, men utrolig fin og stillferdig historie om øyeblikkene i livet som gjør Andreas Eggers til den han er, på godt og vondt. Eggers bor det meste av livet i en liten alpelandsby i Østerrike. Han lever et nøysomt og hardtarbeidende liv og gjennomlever krig, nød og uår, men har også gode tider.

Eggers kommer til landsbyen fire år gammel. Han blir plassert på gården til storbonden Hubert og får en hard barndom. Den lille alpelandsbyen han bor i går fra å være stille bondeland til å bli yrende turistområde med ski og fjellturister hele året. Andreas får jobb i et av de første selskapene som bygger gondolbaner i Alpene og utviklingen og det moderne livet bringer også med seg Marie.

Dette er en fortelling om å finne skjønnhet og verdighet i en enkel og ensom tilværelse, og om evnen til å se det ekstraordinære i det helt ordinære.


Oversetter: Ute Neumann


May Britt Josten
Sel bibliotek

19. des. 2016

Fra jorden roper blodet

av Birger Emanuelsen

Tiden, 2014


På en avsidesliggende gård klamrer Tallak Nybuen og faren seg fast. De har sine regler, og ikke mange kommer innom. Tallak blir en voksen mann, og gjennom tilbakeblikk til barndommen rulles historien opp. Et spørsmål går igjen – hvor er Tallaks mor? Faren sier ingenting. Tallak har et vagt minne av at han ligger på gresset ved siden av moren, før han lærer å gå. Hun strekker armene ut mot han, men før han rekker å bevege seg mot henne mister hun interessen og snur seg bort.

Tittelen oppsummerer boka. Jorda som binder oss, røtter som sitter dypt. Og blodet som binder oss sammen, tilhørighet til en slekt, til mennesker. Det som holder oss fast, på godt og vondt. Og jeg ser for meg at jorda er varm, den levende jorda alt vokser fra, og blodet er dampende varmt og ildrødt.

Det er ikke lett å være Tallak. Han sitter dypt inne i noe som ikke føles trygt. Da han var liten fortalte faren fantastiske historier. Historiene blir mer skremmende ettersom Tallak vokser opp. Hva er sant, hva er løgn? Dette skaper utrygge rammer for en ung gutt som bor i et lite univers med få mennesker rundt seg.

Når vi ikke er nede på gården er vi oppe på viddene rundt dalen. Her er historien friere. I nåtid møter vi Tallak på reinsjakt. Han har skadeskutt en bukk, og fått et slags illebefinnende. Akkurat som at landskapet åpner seg her, så åpner tankene seg også. Og det er også her oppe Tallak får en åpenbaring i sluttscenen. Men det er en åpen slutt. Ender det med forsoning, eller ender det med tragedie?

Helt til sist får vi bruddstykker av historien slik faren opplevde det, og det skjærer i hjertet. Vi skjønner han, og vi vet plutselig så mye mer enn Tallak. Dette gir oss et overtak på Tallak, som har søkt etter viten, men ikke kommet lenger.

Signe Thoresen Rolstad
Dovre folkebibliotek


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...