18. mai 2017

Therese Bertheau : tindebestigerske og lærerinde

av Anne-Mette Vibe
Fri flyt, 2016

Therese Bertheau (1861-1936) var en kvinnelig fjellpioner og den første kvinnen til å bestige Store Skagastølstinden, «Storen», i 1894.

Hun levde i en tid hvor kvinner fikk nye rettigheter og muligheter i samfunnet. Forfatter Anne-Mette Vibe har skrevet biografien om tindebestigersken og lærerinden, som i likhet med andre kvinner i sin samtid klatret i lange skjørt og små hatter.

Boken om Therese kom ut for første gang i 2012 som et hefte utgitt av Universitetsbiblioteket i Oslo. Det ble et referanseverk både i fjell- og kvinnehistorien. Therese Bertheau - Tindestigerske og Lærerinde er en utvidet utgave med nye kapitler og bilder.

Det er en fin liten bok som gjerne kan leses av de som er glad i fjellet. Boken kan også leses som kvinnehistorie i et fjellperspektiv; om hvordan de første kvinnene begynte å ta del i en ellers så mannsdominert sfære med fjellvandring og tindebestigning.

Nyt boken og bruk den gjerne som inspirasjon til egne fjelleventyr.

May Britt Josten
Sel bibliotek

10. mai 2017

Far din

av Bjørn Ingvaldsen
Gyldendal, 2016


Det lille bygdesamfunnet lever i fred og fordragelegheit, dei fleste jobbar på fabrikken og har eit bra liv.

Men - så blir den lille bygda råka av ei tjuveribølge.

Leo kjem heim frå skulen ein heilt vanleg dag. Det står ein framand bil i gata. Ein nysgjerrig, skadefro og sensasjonslysten nabo seier: «Politiet er her, og dei har arrestert far din». Bygdesamfunnet får raskt greie på kva faren til Leo har gjort. Han har stole ting på fabrikken der han jobbar, og han har stole ting heime hjå venner og kjente.

Faren er ein tjuv -  no er han arrestert - Leo og mora har ikkje ant nokon ting.

“Jeg trakk pusten. Mamma så ikke på meg. Hun så mot TV-en. Jeg så på mamma.
- Har han stjålet TV-en vår?
- Vet ikke.
- Stolen din?
- Vet ikke. Sikkert.
- Er alt vi eier, stjålet? Klærne mine? Spillene? Senga mi?
- Jeg vet ikke. Ikke alt. Noe, kanskje.
- Tar politiet alt vi eier?
Mamma snudde seg mot meg, så på meg.
- Alt vi eier? sa hun. Alt vi eier? Vi eier ikke noe. Alt sammen har den jævelen stjålet.”

Politiet tek med seg sykkelen som Leo fekk til bursdagen sin, den er tjuvgods. Bestekompisen Roger held seg plutseleg unna. Bygdesamfunnet rottar seg saman mot den lille familien. Klassekameratane mobbar og dei må flytte frå huset dei bur i – det er fabrikken som leiger ut husa til arbeidarane sine.

Heldigvis viser det seg at det finst gode menneske også - og at det finst håp.

Boka er ein ungdomsroman som absolutt kan lesast av vaksne. Den er lett å lese, men ikkje fullt så lett å fordøye. God bok!

Sigrun Eide
Skjåk folkebibliotek

4. mai 2017

Jeg heter Lucy Barton

av Elizabeth Strout

Press, 2017


Og jeg tenkte: Jeg skal skrive, og så kommer ikke folk til å føle seg så alene!

Det er tredjeklassingen Lucy Barton som tenkjer dette. Etter skulen sit ho att i klasserommet og les bøker og bestemmer seg for å bli forfattar. Heime har dei ikkje bøker. Ikkje TV, varme og nesten ikkje mat heller. Vi er i Midtvesten på sekstitalet. Lucy bur saman med mora, faren som er krigsveteran og to sysken i onkelen sin garasje utanfor småbyen Amgash, Illinois, langt frå folk, med mais- og soyabønneåkre på alle kantar. Familien Barton går for å vera særingar. Lucy kjenner seg aleine, og oppvekstvilkåra er harde. Iblant blir ho stengt inne i faren sin truck, stundom vankar det slag, og The Thing som ho kallar det, er noko unemneleg.

Men Lucy som kjem "frå ingenting", som svigermora uttrykkjer det i bryllupet hennar, lykkast med planane sine. Ho legg ut på ei durabeleg klassereise, tek utdanning på universitetet, blir forfattar og etablerer seg i New York City med ektemann og to døtre.

Etter ein operasjon får ho ein langvarig infeksjon og må vera på sjukehuset i ni veker. Lucy har ikkje hatt kontakt med familien heime i Amgash på fleire år, men plutseleg ein dag sit mora ved sjukesenga. Det er dei fem døgna på sjukehuset med mora og samtalene dei to fører, som er essensen i romanen. Dei sirklar rundt grauten, held seg til trygge samtaleemne som "bygdesladder" om korleis det har gått med dei andre i nabolaget. På famlande vis søkjer dei nærleik og kjærleik gjennom samtalene, held seg til det som bitt saman og unngår det som skil. Trass avstanden og den grove omsorgsvikten ho var utsett for, elskar Lucy mora si. Noko uttalt kjærleikserklæring frå henne får ho aldri, men kanskje er det nærveret og lyden av mora si stemme som tel mest:

It was the sound of my mother's voice I most wanted. What she said didn't matter.

Jeg heter Lucy Barton er usentimentalt fortalt, fort lese, seint gløymt. Boka var blant dei nominerte til den prestisjetunge Bookerprisen 2016. For romanen Olive Kitteridge vann Elizabeth Strout Pulitzerprisen 2009. Omsett av Hilde Rød-Larsen. 


Rita Mundal
Lom folkebibliotek


26. apr. 2017

Jeg bekjenner

av Jaume Cabré

Cappelen Damm, 2014

«Når man en gang har fått smaken på den kunstneriske skjønnheten, forandrer livet seg. Når du har hørt Monteverdi-koret synge, forandrer livet seg. Når du har sett Vermeer på nært hold, forandrer livet seg. Når du har lest Proust, er ikke livet lenger det samme», påstår professor Andrià Ardèvol i romanen Jeg bekjenner.

Romanens hovedperson er åpenbart fascinert av kunsten og den makten som ligger i den. Han er en virtuos fiolinist, forfatter, antikvitetssamler og polyglott fra Barcelona som behersker tretten språk. I sekstiårsalderen får han diagnosen Alzheimer og begynner å skrive sine erindringer i form av et avskjedsbrev til sin kone.

Det er en biografisk roman, en slags oppdiktede memoarer. Handlingen bygges opp rundt tre symbolske gjenstander: en Storioni-fiolin fra 1700-tallet, en gammel medaljong og et landskapsbilde av Modest Urgell som spiller en avgjørende rolle i Andriàs familie. Den verdifulle fiolinen er uløselig knyttet til familiens historie og er bokens midtpunkt.

Romanen har ingen lineær struktur og rommer flere plan. Den strekker seg over flere århundrer og land, mellom middelalderens Spania, 16- og 1700-tallets Italia og Frankrike, Hitlers Tyskland og Barcelona i 1940-tallet fram til det moderne. Det er Andriàs fantasi som bringer oss gjennom forskjellige tider og sted, fletter sammen fortid og nåtid og mange ulike menneskeskjebner, både faktiske og oppdiktede.

Europas historie fremstår som blodig og voldelig, full av ensomhet, forræderi og fortvilelse. Andrià Ardèvol føler et personlig ansvar for alt som skjer og har skjedd. Hans påstand om at alt i verden har noe med ham å gjøre er romanens kvintessens. «Jeg vikles inn i alt. Jeg tror jeg er skyld i de lite lystelige villveiene som menneskeheten har slått innpå.»

Jeg bekjenner er en særegen og original roman med et modernistisk preg. Den er ikke lett å lese. Men den tålmodige leseren som kommer fram til slutt blir godt belønnet. Alle handlingslinjer møtes på slutten og danner en sterk og dramatisk fortelling om Europas sjel, om livets store og evige spørsmål.

«Kunsten er min redning, men den kan ikke være menneskehetens redning», sier professor Ardèvol i en av bokens siste kapitler.

Oversatt av Kjell Risvik.

Elvira Tjønnholm
Sel bibliotek









19. apr. 2017

Baba Segis fire hustruer

av Lola Shoneyin

Juritzen forlag, 2016


Dette er en historie fra dagens Nigeria. Bolanle sier ja til å gifte seg med baba Segi til tross for at han har tre koner fra før og er en ganske gammel mann. Bolanle har universitetsutdannelse og er en moderne og sterk ung kvinne, men hun ønsker å gifte seg med denne mannen og gjør det mot sine foreldres ønske. Livet som kone nummer fire viser seg å bli veldig vanskelig, og det er de andre konene som er årsaken til dette. De andre konene er analfabeter og føler seg truet av Bolanle og de gjør alt de kan for å bli kvitt henne. Og her er alle midler tillatt. 

Selv om Bolanle er hovedpersonen i boka og det er henne vi følger mest, får vi også høre stemmene til de andre konene og til ektemannen. Dette at vi hele tiden skifter perspektiv gjør boka spennende og gir oss et større innblikk i den verdenen de lever i. Handlingen tar etter hvert en uventet dreining og boka har en ganske overraskende slutt. Boka gir et interessant innblikk i afrikansk kultur og viser motsetninger mellom gammel og ny kultur i Nigeria.

Forfatteren bor i Lagos, hun er omtalt som spennende, humoristisk og frittalende poet. Hun tar opp temaer som polygami, homofili og skriver også artikler i aviser. 

Oversetter: Marianne Fjellingsdal.

Jeg leste boka som e-bok. Last ned appen eBokBib og du kan lese boka gratis på mobil eller nettbrett.


Bodil B. Vorkinn
Dovre folkebibliotek

13. apr. 2017

Nær livets ville hjerte

av Clarice Lispector

Bokvennen, 2016


Vi møter den sterke, rebelske og uavhengige Joana som giftar seg med Otávia, men ho har vanskeleg for å finne seg til rette i ekteskapet. Vi får òg møte Otávia sin tidlegare kjæreste Lídia, men i motsetnad til Joana, er Lídia, viljug til å gifte seg og få barn. I boka får vi følgje Joana si indre kjensleverd der ho kastar seg ut i alt ho ikkje skjønar ut or livet, der ho nok ventar på noko som aldri kjem. Boka blir ei uvanleg iakttaking av livet som eit mysterium; kva livet kan bestå av og består av. Denne iakttakinga er både filosofisk, sanseleg og kjenslesterk, samstundes direkte og uraffinert. Boka skil seg vesentleg ut og er noko anna enn det eg har lese tidlegare i allefall; ei kjensle av mystikk. 

Boka vart sett på som moderne og original da ho kom ut i si tid. Clarice Lispector reknast i dag som ein av dei viktigaste forfattarane i verdslitteraturen.

Omsetjar: Anne Elligers

Ann Kristin Leirmo
Lesja bibliotek

5. apr. 2017

Endetid

av Ole Kristian Ellingsen
Cappelen Damm, 2016


Lukkeleg ungdom 
18 år gamle Miriam er som tenåringar flest. Ho er ei livsglad og engasjert jente som gler seg til russetida. Ho har akkurat kjøpt ein russebil saman med venninnene sine - og så har ho fått ny kjærast.

Foreldra er ikkje heilt nøgde med den nye kjærasten - han med den fine bilen som kjem og hentar Miriam kvar kveld. Kven er han eigentleg?

Død og mareritt
16 år gamle Miriam blir funnen valdteke og drepe på Skøyen.

Den mistenkte flyktar frå Norge før drapet blir oppdaga. Han kjem frå Saudi Arabia – eit land som ikkje har utleveringsavtale med Norge.

To knuste foreldre slit med å takle kvardagen etter mordet på dottera. Mora gjer sitt beste for at livet skal gå vidare. Faren dyrkar sorgen. Han er sokneprest og har sjølv måtte trøyste foreldre i liknande situasjonar. Men den profesjonelle trøystaren let sorga ta overhand. Menneske og myndigheiter sviktar gong på gong. Politiets passivitet driv han til å ta saka i eigne hender.

Endetid er ein sterk og tankevekkande roman om tru, tvil og maktesløyse.

Boka er laust basert på Martine-saken frå 2008. Martine Vik Magnussen vart valdteke og drepe i London i 2008. Den mistenkte, ein mann frå Jemen, er fortsatt på frifot.


Sigrun Eide
Skjåk folkebibliotek
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...